Sinding-Larsen-Johansson

Sinding-Larsen-Johansson syndrom (SLJ) er en overbelastningsskade som påvirker patellarsenens feste til den distale polen av patella. Tilstanden ses som en betennelsestilstand i vekstsonen (apofysen) og er karakterisert ved smerte og eventuell fragmentering i området. SLJ forekommer oftest hos idrettsaktive barn og ungdom i vekst, spesielt hos gutter i alderen 10-13 år og jenter 9-12 år, og tilstanden kan derfor sammenlignes med Osgood-Schlatter syndrom, men SLJ inntreffer typisk tidligere.

Ved gjentatt belastning og drag i senefestet kan mikroskader og inflammasjon føre til smerte og hevelse. Alvorlige tilfeller kan resultere i fragmentering av den nedre patella-pol og stimulere til overvekst av brusk, noe som kan skape en fremtredende kul ved patellarsenens feste.

Se a) på tegningen under.

De vanligste symptomene er fremre knesmerter som forverres ved aktiviteter som involverer intens knefleksjon, inkludert løping, hopping, trappegang og kneling. Palpasjon over nedre patellapol vil ofte være smertefullt, og det kan også være noe hevelse lokalt i området. Pasienter med SLJ har som regel ingen unormale funn på andre deler av kneet.

Diagnostikk av SLJ gjøres hovedsakelig ved klinisk undersøkelse. Konvensjonell røntgen er ofte den første bildediagnostikken som tas, både for å bekrefte diagnosen og for å utelukke andre tilstander som tumor. Røntgenbilder kan vise ossifikasjonsendringer, fragmentering eller forkalkning i det nedre patellapol.

MR kan i sjeldne tilfeller være indisert hvis røntgenbildene ikke er entydige, eller hvis det er mistanke om andre tilstander. MR vil kunne påvise ødem i apofysen og ujevn kalsifisering. Se benet påleiring på nedre patellapol på bildet under.

Sjeldent indisert med MR, man ser da ødem og ujevn kalsifisering av nedre patellapol.

Differensialdiagnoser

De viktigste differensialdiagnosene inkluderer:

• Osgood-Schlatter syndrom: affiserer patellarsenens feste på tuberositas tibiae, men har lignende symptomer.
• Plica syndrom: kan gi smerter foran i kneet og føles som en hard struktur i kneet ved bevegelse.
• Patellar tendinitt: også kjent som «jumper’s knee», men affiserer ofte et eldre aldersspenn.
• Patellar instabilitet: kan føre til lignende symptomer ved anstrengelse, men inkluderer også episoder med patellaluksasjon.

Sinding-Larsen-Johansson syndrom klassifiseres ofte basert på alvorlighetsgrad:

• Mild: Ømhet og ubehag ved trykk eller belastning, men uten begrensning i aktivitet.
• Moderat: Mer vedvarende smerte som kan kreve aktivitetsjustering.
• Alvorlig: Sterke smerter og hevelse som kan kreve pause fra idrettsaktiviteter og mer målrettet behandling.

Behandlingen av SLJ er primært konservativ og omfatter følgende tiltak:

• Avlastning: Reduksjon eller tilpasning av fysisk aktivitet avhengig av smertenivå. Barn kan delta i aktiviteter så lenge de tolererer det uten forverring av symptomer.
• Smertebehandling: Nedkjøling av området, Paracetamol eller NSAIDs kan brukes ved smertefulle episoder.
• Fysioterapi: Trening med fokus på å styrke quadriceps, spesielt vastus medialis obliquus (VMO), kan bidra til å redusere belastningen på senefestet. Viktig å opprettholde quadricepsfunksjonen ved mye smerteplager.
• Ortoser eller teiping: Kan være nyttig for stabilisering og smertelindring under fysisk aktivitet, spesielt hos idrettsaktive ungdommer.

• Vanligvis tar det 3-12 måneder før plagene er borte, men i noen tilfeller varer plagene så lenge som 2 år, og de kan da være svært sjenerende.
• Barnet må tilpasse aktiviteten til graden av plager.
• Det er viktig å gi god informasjon og å trygge barnet og foreldrene på at tilstanden er ufarlig.

SLJ krever sjelden oppfølging etter initial behandling, men hvis symptomene vedvarer over lang tid (flere måneder) eller ved betydelige plager, kan en ny vurdering være nødvendig. Fastlege kan henvise tilbake til spesialist dersom tilstanden ikke bedrer seg etter 6-12 måneder med konservativ behandling.

Komplikasjoner ved SLJ er sjeldne, men enkelte pasienter kan utvikle vedvarende smerteplager som kan begrense aktivitet. I sjeldne tilfeller kan langvarige symptomer føre til vekstforstyrrelser eller permanent ossifikasjon på stedet for patellarsenens feste.

Prognosen for SLJ er generelt god, og tilstanden går ofte spontant over innen 3-12 måneder. Spontan bedring sees i de fleste tilfeller, og selv om noen barn kan oppleve smerter i opptil 2 år, vil de fleste bli symptomfrie uten behov for kirurgi.