Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Kortisol i urin

Sist oppdatert: 03.02.2023
  Sendeprøve: OUS, Aker sykehus, Hormonlaboratoriet
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Synonym 

11β, 17α, 21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion, Substans F

Indikasjon 

Mistanke om binyrebark-hyperfunksjon (hyperkortisolisme).

Prøvematerialet 

Døgnurin: 10 ml

Prøvetakingsrutiner 

  • Første morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen.
  • Døgnmengden blandes godt, volumet måles og noteres, og 10 ml sendes snarest mulig til Hormonlaboratoriet.
  • Tidspunkt for start og avslutning på urinsamlingen oppgis på rekvisisjonen.

 

Rekvisisjon

Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi OUS (labfag.no)

Referanseområder 

Referansegrenser for begge kjønn:
3-8 år: < 55 nmol/24 timer
9-12 år: < 102 nmol/24 timer
≥ 13 år: < 165 nmol/24 timer

 

Kvinner kan ha 20-30 % lavere utskillelse av kortisol i urin enn menn. Kortisolutskillelsen øker ved graviditet (opp til 2 ganger).

 

Ved bestemmelse av hormonutskillelse i døgnurin utføres analysen i en liten del av urinen. Den målte konsentrasjonen multipliseres så med diuresen for å få utskillelsen per 24 timer.

 

Ved for lav diurese (< 500 ml for voksne) og for høy diurese ( > 6000 ml) er den målte døgnutskillelsen usikker.

Bakgrunn og tolkning 

Bestemmelse av kortisol i urin benyttes ved mistanke om binyrebark-hyperfunksjon (hyperkortisolisme). Analysen er uegnet til å påvise binyrebarksvikt.

 

Pasienter med klar klinisk hyperkortisolisme har oftest meget høy konsentrasjon av kortisol i urin fordi bindingskapasiteten til kortisolbindende globulin i serum lett overskrides og fører til rask utskillelse av kortisol.

 

Urinvolum over tre liter kan påvirke resultatet og gi falskt høy kortisol konsentrasjon. Moderat til alvorlig nyresvikt kan gi falskt lav kortisol konsentrasjon.

 

Alvorlig stress, akutt sykdom/kirurgi, depresjoner, betydelig overvekt, alvorlig malnutrisjon (anorexia nervosa), polycystisk ovariesyndrom og kronisk alkoholisme kan gi lett forhøyet kortisol konsentrasjon.

 

Enkelte naturpreparater inneholder binyrebarkekstrakt. Inntak av slike preparater samt bruk av kortison eller hydrokortison, som medbestemmes i analysen, kan gi forhøyet kortisol konsentrasjon. Ved bruk av større doser syntetiske glukokortikoider nedsettes normalt egenproduksjonen og konsentrasjonen av kortisol i urin kan bli lav.

 

Lakris, grapefrukt juice, snus og annen tobakk kan gi forhøyet kortisol konsentrasjon og må unngås døgnet før urinsamling.

 

Normal diurese hos barn

Estimert diurese for barn er 2-3 ml/kg/time, minste diurese 1-1.5 ml/kg/time.

Gitt dette er estimert diurese for barn (vekt i ulike aldre fra vekst percentiler):

ca. 1 år (10 kg): 500 ml (250-700 ml)
ca. 3 år (15 kg): 700 ml (350-1000 ml)
ca. 5 år (20 kg): 1000 ml (500-1500 ml)
ca. 10 år (30 kg): 1500 ml (700-2200 ml)
ca. 12 år (40 kg): 2000 ml (1000-3000 ml)
ca. 14 år (50 kg): 2500 ml (1200-3500 ml)

Referanse: Pediatri og pediatrisk sykepleie

Biologisk variasjon 

Stress, akutt sykdom, betydelig overvekt, urinvolum, nyresvikt

Metodens måleområde 

0,5-1000 nmol/l

 

Prøver med konsentrasjon > 1000 nmol/l fortynnes. Fortynning av prøver vil bidra til noe økt måleusikkerhet.

Analysemetode 

Forbehandling

Tilsetting av deuteriummerket internstandard. Supported væske-væske ekstraksjon (SLE).

 

Prinsipp

Væskekromatografi-tandem massespektrometri (LC-MS/MS).

 

Metode

Kortisol separeres fra andre steroidhormoner og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.

 

Referansepreparat

Kortisol (sertifisert referansemateriale)

 

Leverandør/instrument

Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk april 2018.

 

Molar masse

362,46 g/mol

 

Utføres

Vanligvis 1-2 ganger i uken

Interferens 

Ingen kjente. Kortisol separeres fra 18-hydroksykortikosteron. På grunn av forbehandling vil konjugerte steroider ikke interferere.

Referanser 

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Taylor (2002))

 

Kushnir et al. (2003), Liquid Chromatography–Tandem Mass Spectrometry Analysis of Urinary Free Cortisol, Clin Chem, 49, 965-967 DOI: 10.1373/49.6.965

 

Pediatri og pediatrisk sykepleie, Markestad, 3.utg, Fagbokforlaget

 

Rosmalen et al. (2014), 24 h urinary free cortisol in large-scale epidemiological studies: Short-term and long-term stability and sources of variability, Psychoneuroendocrinol, 47, 10-16 DOI: 10.1016/j.psyneuen.2014.04.018

 

Taylor et al. (2002), Validation of a High-Throughput Liquid Chromatography–Tandem Mass Spectrometry Method for Urinary Cortisol and Cortisone, Clin Chem, 48, 1511-1519 DOI: 10.1093/clinchem/48.9.1511

 

Up to date: measurement of urinary excretion of endogenous and exogenous glucocorticoids