Kortisol i urin
Synonym
11β, 17α, 21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion, Substans F
Indikasjon
Mistanke om binyrebark-hyperfunksjon (hyperkortisolisme).
Prøvematerialet
Døgnurin: 10 ml
Prøvetakingsrutiner
- Første morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen.
- Døgnmengden blandes godt, volumet måles og noteres, og 10 ml sendes snarest mulig til Hormonlaboratoriet.
- Tidspunkt for start og avslutning på urinsamlingen oppgis på rekvisisjonen.
Rekvisisjon
Referanseområder
| Referansegrenser for begge kjønn: | |
| 3-8 år: | < 55 nmol/24 timer |
| 9-12 år: | < 102 nmol/24 timer |
| ≥ 13 år: | < 165 nmol/24 timer |
Kvinner kan ha 20-30 % lavere utskillelse av kortisol i urin enn menn. Kortisolutskillelsen øker ved graviditet (opp til 2 ganger).
Ved bestemmelse av hormonutskillelse i døgnurin utføres analysen i en liten del av urinen. Den målte konsentrasjonen multipliseres så med diuresen for å få utskillelsen per 24 timer.
Ved for lav diurese (< 500 ml for voksne) og for høy diurese ( > 6000 ml) er den målte døgnutskillelsen usikker.
Bakgrunn og tolkning
Bestemmelse av kortisol i urin benyttes ved mistanke om binyrebark-hyperfunksjon (hyperkortisolisme). Analysen er uegnet til å påvise binyrebarksvikt.
Pasienter med klar klinisk hyperkortisolisme har oftest meget høy konsentrasjon av kortisol i urin fordi bindingskapasiteten til kortisolbindende globulin i serum lett overskrides og fører til rask utskillelse av kortisol.
Urinvolum over tre liter kan påvirke resultatet og gi falskt høy kortisol konsentrasjon. Moderat til alvorlig nyresvikt kan gi falskt lav kortisol konsentrasjon.
Alvorlig stress, akutt sykdom/kirurgi, depresjoner, betydelig overvekt, alvorlig malnutrisjon (anorexia nervosa), polycystisk ovariesyndrom og kronisk alkoholisme kan gi lett forhøyet kortisol konsentrasjon.
Enkelte naturpreparater inneholder binyrebarkekstrakt. Inntak av slike preparater samt bruk av kortison eller hydrokortison, som medbestemmes i analysen, kan gi forhøyet kortisol konsentrasjon. Ved bruk av større doser syntetiske glukokortikoider nedsettes normalt egenproduksjonen og konsentrasjonen av kortisol i urin kan bli lav.
Lakris, grapefrukt juice, snus og annen tobakk kan gi forhøyet kortisol konsentrasjon og må unngås døgnet før urinsamling.
Normal diurese hos barn
Estimert diurese for barn er 2-3 ml/kg/time, minste diurese 1-1.5 ml/kg/time.
Gitt dette er estimert diurese for barn (vekt i ulike aldre fra vekst percentiler):
| ca. 1 år (10 kg): | 500 ml (250-700 ml) |
| ca. 3 år (15 kg): | 700 ml (350-1000 ml) |
| ca. 5 år (20 kg): | 1000 ml (500-1500 ml) |
| ca. 10 år (30 kg): | 1500 ml (700-2200 ml) |
| ca. 12 år (40 kg): | 2000 ml (1000-3000 ml) |
| ca. 14 år (50 kg): | 2500 ml (1200-3500 ml) |
Referanse: Pediatri og pediatrisk sykepleie
Analytisk variasjon
Biologisk variasjon
Stress, akutt sykdom, betydelig overvekt, urinvolum, nyresvikt
Metodens måleområde
0,5-1000 nmol/l
Prøver med konsentrasjon > 1000 nmol/l fortynnes. Fortynning av prøver vil bidra til noe økt måleusikkerhet.
Analysemetode
Forbehandling
Tilsetting av deuteriummerket internstandard. Supported væske-væske ekstraksjon (SLE).
Prinsipp
Væskekromatografi-tandem massespektrometri (LC-MS/MS).
Metode
Kortisol separeres fra andre steroidhormoner og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.
Referansepreparat
Kortisol (sertifisert referansemateriale)
Leverandør/instrument
Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk april 2018.
Molar masse
362,46 g/mol
Utføres
Vanligvis 1-2 ganger i uken
Interferens
Ingen kjente. Kortisol separeres fra 18-hydroksykortikosteron. På grunn av forbehandling vil konjugerte steroider ikke interferere.
Vedlegg og lenker
Referanser
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Taylor (2002))
Kushnir et al. (2003), Liquid Chromatography–Tandem Mass Spectrometry Analysis of Urinary Free Cortisol, Clin Chem, 49, 965-967 DOI: 10.1373/49.6.965
Pediatri og pediatrisk sykepleie, Markestad, 3.utg, Fagbokforlaget
Rosmalen et al. (2014), 24 h urinary free cortisol in large-scale epidemiological studies: Short-term and long-term stability and sources of variability, Psychoneuroendocrinol, 47, 10-16 DOI: 10.1016/j.psyneuen.2014.04.018
Taylor et al. (2002), Validation of a High-Throughput Liquid Chromatography–Tandem Mass Spectrometry Method for Urinary Cortisol and Cortisone, Clin Chem, 48, 1511-1519 DOI: 10.1093/clinchem/48.9.1511
Up to date: measurement of urinary excretion of endogenous and exogenous glucocorticoids
