Achillesseneruptur

Skademekanismen er uventet rask dorsalfleksjon i ankel eller kraftig fraspark. Ofte hørbart smell, oppleves som noen har sparket en bakfra. Systemisk artritt og steroider er disponerende faktorer.

Smerter og ømhet svarende til rupturen 2-6 cm over calcaneus. Palpabel defekt i senen. Noe bevart kraft for plantarfleksjon i ankelen. Kan ikke stå på tå på den syke foten. Thompsons test (knip i gastrocnemiusmuskelbuk gir fleksjon i ankelen) viser bortfall av normal senefunksjon. Diagnosen stilles klinisk, og ultralyd eller MR er unødvendig ved akutt ruptur. Opptil 1/3 av rupturer blir ikke adekvat diagnostisert.

Akutt ruptur

Konservativ eller operativ behandling har sammenlignbare resultater. Det er gjennomført en multisenter studie; RCT mellom Konservativ, perkutan eller åpen kirurgisk behandling. Studien er nå avsluttet, men resultatene er ikke gjort opp og publisert ennå.

Operativ behandling

• Kan gjøres i lokalanestesi. Medial bakre incisjon. Modifisert Kessler eller Krackow sutur med uresorberbar tråd med adaptasjonssuturer i tillegg. Det er viktig å suturere senen i riktig lengde. Peritenon sutureres om mulig.
• Perkutan metode: Senestumpene bringen mot hverandre og suturerer med perkutane suturer.

Ikke operativ behandling:

• Medfører samme forløp som de opererte postoperativt.
  • 2 uker gips i spissfot 40° plantarflektert.
  • Deretter Walker med 3 kiler i 2 uker. ortosen skal brukes dag og natt, men kan tas av midlertidig i forbindelse med fotvask. Full belastning tillates så lenge ortosen er på.
  • Fjerne 1 kile etter 2 uker. Ortosen kan nå tas av om natten, men fremdeles ikke belaste uten.
  • Fjerne 1 kile til etter ytterligere 2 uker og deretter siste kilen 1 uke etter denne. Total gått 7 uker.
  • 8 uker etter skaden avvikles ortosen. Kan videre bruke 1 kille som oppbygging i skoen i ytterligere 4 uker, eller til pasienten ikke halter lenger.

NB! Det er i de kommende ukene og månedene de fleste rupturer skjer. unngå idrett med rask fotavvikling og tøyninger av leggmuskulatur første 6 mnd.

Sammenlignet med operativ behandling gir konservativ behandling i noen studier hyppigere reruptur, muskelatrofi og seneforlengelse, men ingen operative komplikasjoner. Konservativ behandling peker seg ut ved kontraindikasjon mot operasjon som høy biologisk alder, inaktiv livsførsel, betydelig svekket almennhelse, systemsykdom og inoperabel hud lokalt. Ved fravær av slik operativ kontraindikasjon oppfattes behandlingsalternativene som likeverdige.

Kronisk ”gammel” ruptur

Ved sen diagnose (over ca. 4 uker) eller peroperativt funn av degenerasjon eller skrumpning av senen slik at ankelen ikke vil kunne bringes til 90° etter sutur, kan en gjøre forsterkningsplastikk a.m. Lindholm/FHL-transposisjon. Ved stor diastase og flere år gamle rupturer hos ikke-atleter kan achillesfunksjonen erstattes med FHL transposisjon. Man benytter nå artroskopisk støttet perkutan transposisjon av FHL til borehull i cancaneus. Denne metoden kan også med fordel velges hos pasienter med stor fare for postoperative lokale komplikasjoner.

• Ktr. etter 2 og 8 uker.
• 2 uker gips i spissfot 40° plantarflektert.
• Deretter Walker med 3 kiler hvor man fjerner en kile hver andre uke.
• Siste kile fjernes etter 1 uke og man går siste uke i walkerortose uten kile.
• Anbefales videre at man bruker 1 kile i skoen som oppbygging i 4 uker eller til pasienten ikke halter lenger.

Opptreningsprotokollen for akillesstudien ligger tilgjengelig på nett. Denne kan evt. brukes som veiledning for fysioterapeuter "der ute".

20% tap av fleksjonkraft må påregnes. For lang sene er vanligst ved konservativ behandling. Størstedelen av disse er asymptomatiske. Infeksjonsrisiko er ca 2%, reruptur 2-5% ved operativ behandling, høyere ved konservativ behandling.