Sammendrag og anbefalinger
Sist oppdatert: 08.12.2023
Mer informasjon
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.1
Tidligere versjoner
Kopier lenke til dette emnet
Kopiert
Foreslå endringer/gi kommentarer
CBRNE-hendelse
- Ulykke, uhell, tilfeldig/tilsiktet skade (terror) og stridshandlinger som involverer CBRNE-agens. Det kan foreligge et skadested med pasienter, et hendelsessted der personer har blitt eksponert for skadelige stoffer eller en situasjon med sykdom av ukjent opprinnelse.
- B-hendelser kan skyldes naturlig smitte, uhell ved arbeid med biologisk agens eller tilsiktet spredning. RN-hendelser kan skyldes punktkildestråling eller radioaktiv forurensing.1 (Begreper, definisjoner, forkortelser ()- CBRNE)
Varsling
- Ring 110 / 112 / 113, søk råd hos nasjonale rådgivere, kontakt industrivernet ved industriulykke.
- Varsle også egen etat og fagmyndigheter. Varsle alltid Strålevernet ved R/N-hendelser.
- Kontakt CBRNE-senteret for råd om håndtering og behandling (tlf 22 11 73 50).2 [1D] (Kontakt- og varslingsrutiner ved akutte CBRNE-hendelser)
HMS og sikkerhet
- Heldekkende personlig beskyttelsesutstyr skal alltid brukes i antatt forurenset miljø.3
- Helsepersonell skal vise varsomhet i situasjoner med mulig sikkerhetsrisiko. Risiko skal vurderes.
- Ved eksplosjonshendelser skal skadestedsområdet klareres av politiet før helsepersonell går inn.
- Ved PLIVO følges egen prosedyre.4 Risikovirksomheter i industrien skal kartlegges.5 (Dekontaminering på skadested og utenfor sykehus)
- Gravide skal ikke utføre arbeid med eksponering for helseskadelige CBRN-agens. [1D] (Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for innsatspersonell )
Skadestedsarbeid
- Alle nødetaters felles hovedoppgave på et skadested er først å redde liv og begrense helseskade.
- Et skadested skal deles inn i hot zone (livsfare), warm zone (mulig helsefare) og cold zone (trygt).
- Evakuering fra hot zone skal prioriteres før agensdeteksjon. Beskyttelsesutstyr skal benyttes.
- Håndholdt kjemikaliedeteksjonsutstyr bør ikke brukes i friluft (upålitelige målinger) og radioaktivitetsmålinger skal utføres av personell med tilstrekkelig erfaring til å tolke funnene.
- Skadestedsinformasjon skal deles mellom nødetatspersonell, nødsentraler og forsterknings-ressurser og inkludere CBRNE-relevant informasjon (miljø, vind, symptomer).6 [1D] (Skadestedsorganisering)
Akuttbehandling og innleggelse
- Innsatspersonell skal vite at symptomer som oppstår meget raskt etter eksponering vanligvis skyldes kjemikalier (C) og ikke B/RN-agens. Ofte vil også engstelse gi innbilte symptomer.
- Akuttbehandling skal om nødvendig inkludere både støttebehandling, antidot, ventilasjonsstøtte, hudbehandling og dekontaminering7.
- Innleggelse i sykehus skal som hovedregel skje ved symptomgivende eksponering for C-agens og intern kontaminering av RN-agens. Sykehus skal kontaktes ved eksponering for B-agens der det haster å starte profylaktisk behandling. Egne prosedyrer gjelder for smittetransport8.
- Dersom den kliniske tilstanden tillater det, skal primærinnleggelse skje ved OUS for tilstander som krever høysikkerhetsisolering (B), strålemedisinsk kompetanse (RN), spesielle antidoter (CBRN) eller trykkammerbehandling (C). Trykkammer finnes også ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø) og ved Haukeland (Bergen). Kontakt alltid CBRNE-senteret for råd. [1BCD] (Akuttbehandling, innleggelse, transport – oversikt)
Dekontaminering
- Behov for dekontaminering er situasjonsbetinget og hver pasient skal vurderes for seg.
- Ved livstruende skader som må behandles raskt er «minimumsdekontaminering» ofte tilstrekkelig, dvs. fjerning av klær, sko og ev. forurenset langt hår/skjegg (bruk saks). Hvis mulig utføres i tillegg rask avspyling med vann fra brannbil (+/- 15 ° Celsius) eller annen vannkilde.89[1CD] (Dekontaminering på skadested og utenfor sykehus)
Befolkningstiltak
- Innendørs beskyttelse («Shelter in place») skal alltid iverksettes ved antatt helseskadelige konsentrasjoner av CBRNE-agens i uteluft.
- Befolkningsevakuering skal vurderes ved eksplosjonsfare, sikkerhetstrusler eller forventet innsig i bygninger av farlige stoffer i høye konsentrasjoner over tid. Ev. evakuering må planlegges nøye og gjennomføres raskt for å unngå unødig helseskadelig eksponering.101112 [1CD] (Innendørs beskyttelse og befolkningsevakuering)
B-hendelser
- Mistanke om B-hendelser bør vekkes ved: uvanlig sykdomsforløp, uvanlig antall smittede, uvanlig resistensmønster, uvanlig agens (uvanlig i Norge), uvanlig tidspunkt/årstid, uvanlig aldersgruppe, uvanlig pasientkategori (f.eks. dyresykdom hos pasient uten dyrekontakt), uvanlige kliniske tegn eller uvanlig sykdomsprogresjon.
- Alle bekreftede tilfeller av kopper, pest, miltbrann, snive og viral hemoragisk feber i Norge skal undersøkes og forfølges inntil en naturlig smitteårsak kan påvises.13 [1D] Biologiske hendelser
R- og N-hendelser
- Innsatspersonell skal eksponeres for så lite stråling som mulig, i tråd med ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable).
- Åndedrettsvern skal benyttes ved mistanke om radioaktivt støv.
- Spesialpersonell på skadested bør bære elektronisk persondosimeter med to alarmgrenser for hhv. doserate 100 μSv/t og effektiv dose 10 mSv.
- Ved redningsinnsats nær skadet kjernereaktor (N) eller kraftige enkeltkilder (R) (som det er få av i Norge) skal strålevernforskriftens § 7 følges. Denne legger til grunn at redningsarbeid som kan medføre effektiv dose > 50 mSv bare skal utføres av frivillige som er informert nøye om den aktuelle risikoen og faremomentene det innebærer. Overskridelse av grensen kan bare aksepteres for å redde liv, unngå alvorlig helseskade eller forhindre en dramatisk eskalering av ulykken.
- Medikamentell behandling skal vurderes ved intern kontaminering og forebyggende mot opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen etter atomhendelser med luftutslipp. 1410 [1D] (RADIOLOGISKE OG NUKLEÆRE HENDELSER (RN))
E-hendelser
- Helsepersonell skal følge risikovurderinger knyttet til strukturelle skader på bygninger og mulighet for sekundæreksplosjoner, udetonerte ladninger (IED) og forsettlig spredning av C/B/R-agens.
- Pasientevakuering fra skadested skal foretas raskt for å redusere tiden innsatspersonell må oppholde seg i et potensielt farlig område.
- Undersøkelse og behandling skal ta høyde for at det kan foreligge både primærskader (trykkbølgeskader), sekundærskader (fra gjenstander, splinter), tertiærskader (traumer fra treff mot bygningsstrukturer) og kvartære skader (brannskader, knusningsskader)151617[1BC] (EKSPLOSIVER)
Psykisk førstehjelp
- Sørg for å etablere trygghet ved å bringe utsatte personer i sikkerhet og forklare dem at de er utenfor fare. Gi deretter kort, tydelig informasjon (virkelighetsorientering).18 [1D] (Psykologiske effekter av traumatiske hendelser (Psykisk førstehjelp))
Psykologiske masseeffekter
- Ved større katastrofer og dramatiske hendelser skal ev. psykologiske masseeffekter (innbilte symptomer hos ikke-eksponerte grupper) håndteres. Effektene kan gi varierende symptombilde (hodepine, svimmelhet, kvalme, uvelhet og vanligvis også angst). Mange som rammes har ikke tidligere hatt psykiske plager.19
Referanser
1. JD, FD, HOD. Nasjonal CBRNE-strategi (utkast). [Cited 15.10.15]. 2015.
2. Opdahl, H et al. Håndbok i NBC (CBRNE)-medisin.; 2012.
4. POD. Prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO). [Cited 15.10.15]. Fastsatt av Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 16 februar 2015 – Versjon 10 2015.
6. DSB. Håndbok for nødetatene: Farlige stoffer - CBRNE. [ISBN: 978-91-7383-494-0]: DSB; 2014.
7. Warden CR. Respiratory agents: irritant gases, riot control agents, incapacitants, and caustics. Critical care clinics. 2005;21:719-37, vi.
8. Nakstad ER, et al. Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD – Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker. Utgave 4.0. [Cited 14.01.17]. 2014.
9. Rojas-Palma CL JA, Jerstad AN, Etherington G, del Rosario Perez M, Rahola T, Smith K (red). Triage, monitoring and treatment of people exposed radiation following a malevolent act. (TMT Handbook)
Annex 2: 387. Østerås Oslo, Norway: Norwegian Radio Propection Authotity 2009.; 2009.
10. Opdahl, H et al. Håndbok i NBC (CBRNE)-medisin. - side 91. [Cited 15.10.15]. 2012.
11. DSB. Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2010.[Cited 15.10.15]. 2010:22.
12. Health UNIo. Evacuation and Shelter in Place Information. 2015.
13. Bossi P, Garin D, Guihot A, Gay F, Crance JM, Debord T, Autran B and Bricaire F. Bioterrorism: management of major biological agents. Cellular and molecular life sciences : CMLS. 2006;63:2196-212.
14. Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). [Cited 15.10.15]. 2010.
15. Wolf SJ, Bebarta VS, Bonnett CJ, Pons PT and Cantrill SV. Blast injuries. Lancet. 2009;374:405-15.
16. Champion HR, Holcomb JB and Young LA. Injuries from explosions: physics, biophysics, pathology, and required research focus. The Journal of trauma. 2009;66:1468-77; discussion 1477.
17. Arnold JL, Halpern P, Tsai MC and Smithline H. Mass casualty terrorist bombings: a comparison of outcomes by bombing type. Annals of emergency medicine. 2004;43:263-73.
18. Ekeberg O and Hem E. Psychological debriefing - does it never work? The British journal of psychiatry : the journal of mental science. 2001;178:182-3.
19. Balaratnasingam S and Janca A. Mass hysteria revisited. Current opinion in psychiatry. 2006;19:171-4.
