Hos voksne menn produseres omkring 90% av kroppens testosteron i testiklenes Leydig-celler. Hos voksne kvinner derimot dannes testosteron nærmest som et biprodukt ved syntesen av østrogener i ovariene (25%) og kortikosteroider i binyrene (25%). Den resterende testosteronproduksjonen skjer ved omdannelse av andre steroider i perifere vev. Testosteron omdannes i flere perifere målorganer til det mer potente dihydrotestosteron (DHT) vha. enzymet 5-alfareduktase. DHT utøver en stor del av testosteronets biologiske virkninger, men mange av virkningene formidles av testosteron selv. I noen organer aromatiseres testosteron til østradiol, som formidler de biologiske virkningene. Testosteron stiger gradvis i løpet av puberteten, fører til utvikling av de sekundære mannlige kjønnskarakterer, øker kjønnsdriften og er nødvendig for normal spermatogenese. Testosteron øker muskelmassen og benmassen (anabol effekt). I plasma transporteres testosteron bundet til seksualhormonbindende globulin, SHBG (menn ca 45 %, kvinner ca 80 %) og løsere bundet til albumin. Kun ca 2% er fritt og dermed biologisk aktivt.

Alternative analysenavn

4-androsteron-17ß-ol-3 -on.

Hos menn kun ved klinisk mistanke om testosteronmangel og ved infertilitet. Gutter med tidlig, sen eller manglende pubertet. Oppfølging av behandling med testosteron og anti-androgener. Hos kvinner ved klinisk mistanke om hyperandrogenisme (hirsutisme, virilisering) og ved utredning av polycystisk ovariesyndrom, PCOS (menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet).

Pasientforberedelse
På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen. Dette gjelder spesielt for menn.

Prøvetaking
Serumrør med gel.

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.

Kvinner

< 2 nmol/L (2)

Menn

>= 16 år 8-35 nmol/L (1)

Hos menn faller serumkonsentrasjonen gradvis fra 40 års alder, men med store individuelle forskjeller.

Kildehenvisning

1. Referanseområde basert på studie utført på Hormonlaboratoriet.
2. Referanseverdier innkjørt i eget laboratorium

Kommentar

Testosteron sirkulerer i blodet i fri form (1-3 %) og bundet til plasmaproteiner, fortrinnsvis SHBG (50 - 70 %) og albumin (20 - 40 %). SHBG binder testosteron med > 1000 høyere affinitet enn albumin. Biologisk tilgjengelig testosteron regnes for å være den ikke-SHBG-bundne fraksjon. Vurdering av konsentrasjonen av S-Testosteron bør derfor ofte sees i sammenheng med pasientens serumkonsentrasjon av SHBG. Et indirekte mål på den frie testosteronfraksjon er fri testosteron indeks (FTI). FTI beregnes ifølge formelen:
FTI = S-Testosteron/S-SHBG x 10.

Ved rekvirering av analysen S-Testosteron vil analysen S-SHBG bli etterrekvirert og fri testosteron indeks (FTI) beregnet.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Hos menn der tesosteronkonsentrasjonen gir mistanke om testosteronmangel bør også FSH og LH måles. Testosteron bør vurderes sammen med SHBG hos kvinner og hos menn med avvikende testosteronkonsentrasjon. En rekke tilstander påvirker SHBG-konsentrasjonen og dermed totalkonsentrasjonen av testosteron. Overvektige menn har lavere SHBG- og og dermed testosteron-konsentrasjon enn normalvektige menn. Endringer i SHBG-konsentrasjonen påvirker ikke konsentrasjonen av fritt, biologisk aktivt testosteron.

Det er spesielt nyttig å beregne FTI ved store endringer i SHBG-konsentrasjonen, fordi slike SHBG-endringer kan maskere reelle forandringer i den frie konsentrasjonen. Eksempler er polycystisk ovarialsyndrom (PCOS), behandling med androgener/anabole steroider som fører til lavere SHBG-konsentrasjon, hypertyreose og behandling med østrogener som fører til høyere SHBG-konsentrasjon.

Høye verdier kan sees ved tidlig pubertet og ved bruk av suprafysiologiske doser med testosteron eller hCG. Hos menn kan det sees ved testosteron og eller hCG produserende tumores. Hos kvinner kan høye verdier sees ved PCOS, hyperthecose, androgenproduserende svulster i ovarier eller binyrer, konginetal adrenal hyperplasi (CAH) og ved Cushing syndrom. Konsentrasjoner mer enn to ganger øvre referanseområde kan gi mistanke om androgenproduserende tumor.

Lave verdier hos menn sees ved hypogonadisme pga sviktende gonadefunksjon eller ved hypofysær og hypothalamisk svikt. Nedsatte verdier kan også observeres ved fedme, alkoholisme, levercirrhose, nyresvikt, ved alvorlige sykdomstilstander generelt og ved svære fysiske anstrengelser. Det sees også ved bruk av anabole steroider som ikke medmåles i testosteronassay.

Feilkilder

Immunoassay er mest utsatt for interferens(heterofile as.), og dette er årsaken til at det måles lavere verdier ved LC-MS/MS metoder. Interferensen varierer i enkeltprøver men har kun betydning i lavt måleområde. Ved forhøyede verdier hos kvinner og barn bør derfor prøven reanalyseres med LC MS/MS eller reanalysers etter eterekstrasjon.

Resultater fra pasienter som tar biotintilskudd eller får høydose biotinbehandling, skal tolkes med forsiktighet på grunn av mulig interferens med denne testen.

Prøver med konsentrasjoner av konjugert bilirubin på > 250 umol/L vil forårsake feilaktige resultater.

Risiko for falskt forhøyede resultater som skyldes kryssreaktivitet med steroidbaserte legemidler (analoger) med lignende kjemiske strukturer som testosteron. For diagnostiske formål skal resultatene alltid tolkes sammen med pasientens medisinske anamnese, klinisk vurdering og andre funn.

Analysemetode

• Kompetitiv immunologisk analyse som bruker direkte kjemiluminiscerende teknologi.
• Atellica IM 1600, Siemens Healthcare.

Analysen utføres ved
Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien.

Forventet svartid

Rutineprøver: neste virkedag.

Utføres
Daglig.