Utredning av akromegali og behandlingsoppfølging. Veksthormonmangel. Mistanke om doping med veksthormon eller syntetiske veksthormonanaloger.
Insulinlignende vekstfaktor 1, Insulin like growth factor 1, Somatomedin C
Frosset serum
Referanseområder for begge kjønn: | |
19-24 år: | 10-51 nmol/l |
25-29 år: | 9-34 nmol/l |
30-39 år: | 8-29 nmol/l |
40-49 år: | 6-25 nmol/l |
≥ 50 år: | 4-22 nmol/l |
Referanseområder for begge kjønn: | |
0-3 år: | < 25 nmol/l |
4-6 år: | 4-31 nmol/l |
7-9 år: | 6-42 nmol/l |
10-12 år: | 9-57 nmol/l |
13-18 år: | 13-61 nmol/l |
Tanner | Gutter | Jenter |
I | 9-28 nmol/l | 10-36 nmol/l |
II | 12-47 nmol/l | 13-50 nmol/l |
III | 27-56 nmol/l | 28-58 nmol/l |
IV | 25-63 nmol/l | 25-64 nmol/l |
V | 25-57 nmol/l | 21-56 nmol/l |
IGF-1 bundet til IGF-bindeprotein 3 i serum har lengre halveringstid enn Veksthormon i serum. Det gjør serumkonsentrasjonen av IGF-1 til et godt mål på veksthormonsekresjonen. Veksthormonsekresjonen skjer episodisk, og halveringstid i serum er kort, slik at en enkelt måling av veksthormon ofte er lite representativ for veksthormonsekresjonen.
Høye konsentrasjoner av IGF-1 kan sees ved akromegali eller gigantisme (barn), ved inntak av suprafysiologiske doser med veksthormon og ved IGF-1produserende tumores (svært sjendent). Det sees også ved insulinresistens og i graviditet.
Lave konsentrasjoner av IGF-1 kan sees ved veksthormonmangel. ”Laron-dverger” hvor veksthormon-reseptorene er defekte, har høyt veksthormon og lavt IGF-1 i serum.
Lave konsentrasjoner sees også ved underernæring, leverchirrose og nyresvikt.
Bruk av medikamentet Strensiq kan føre til feil analyseresultat.
Utføres vanligvis daglig.
Analysemetode
Ikke kompetitiv immunluminometrisk assay (ILMA). Merket reagens er alkalisk fosfatase bundet til et polyklonalt antistoff fra kanin. Catcher-antistoffet er monoklonalt og koplet til en polystyrenkule. Responssignalet er forsterket kjemiluminescens fra reaksjonen mellom alkalisk fosfatase og dioxetanfosfat.
Forbehandling
Tilsetting av syre for å frigjøre IGF-1 fra IGF-bindeproteiner, samtidig fortynning 1:10.
Referansepreparat
WHO 1st international standard 02/254
Omregning: 1 ng/ml (µg/l) x 0,13 = 1 nmol/l; 1 nmol/l x 7,65 = 1 ng/ml
Leverandør/instrument
Immulite 2000xpi kit fra Siemens Healthineers. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i november 2016.
Molar masse
7649 g/mol
Antiserum kryssreaksjon
Proinsulin | ikke målbar |
Insulin | ikke målbar |
LH | ikke målbar |
TSH | ikke målbar |
IGF-II | 0,27% |
Annen interferens
Hemolytiske sera kan gi for lave svar.
Ikteriske (bilirubin < 200 mg/l) og lipemiske (triglyserider < 30 g/l) sera interfererer ikke i analysen.
NPU02499
2,0-130 nmol/l
Analytisk variasjon
Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser
Biologisk variasjon
CVI: 9,4 %, CVG: 27,0 %, se Biological variation database.
Alder
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Bidlingmaier 2014), regresjon fra kitprodusent
Bidlingmaier et al. (2014), Reference Intervals for Insulin-like Growth Factor-1 (IGF-1) From Birth to Senescence: Results From a Multicenter Study Using a New Automated Chemiluminescence IGF-1 Immunoassay Conforming to Recent International Recommendations, J Clin Endocrinol Metab, 99, 1712-1721 DOI: 10.1210/jc.2013-3059