Indikasjon
Plasma
Viruspåvisning og -kvantitering i plasma som oppfølging av immunsupprimerte med spørsmål om CMV-infeksjon. Oppfølgende prøve ved målrettet behandling av etablert CMV-infeksjon. Supplerende prøve ved usikkerhet rundt tolkning av
Cytomegalovirus (CMV) antistoff
Urin
Kvalitativ viruspåvisning. Som supplerende undersøkelse på særskilt indikasjon, inkludert mistanke om CMV-infeksjon hos nyfødt.
Biopsi
Kvalitativ viruspåvisning. Hovedsakelig aktuelt ved spørsmål om CMV-kolitt. Andre indikasjoner etter avtale.
Spinalvæske
Kvalitativ viruspåvisning. Ved mistanke om CMV-meningitt hos immunsupprimerte, eller ved meningoencefalitt som komplikasjon til aktuell CMV-infeksjon hos immunfriske. CMV DNA påvisning er ikke del av førstelinjediagnostikk ved mistanke om ordniær serøs meningitt.
Skyllevæske fra lunge
Kvalitativ viruspåvisning. Ved mistanke om CMV-infeksjon i lunger/CMV-pneumonitt.
Spyttprøve fra nyfødt
Kvalitativ viruspåvisning. Indisert hos barn som ikke passerer nyfødtscreening av hørsel. Prøven bør tas snarest mulig, senest 3 uker etter fødsel.
Kliniske opplysninger
Aktuelle symptomer og varighet. Immunsvikt. Transplantasjon. Graviditet. Evt svar på CMV-prøver tatt ved annet laboratorium.
Referanseområde
Kvantitativ:
- Negativ
- Gråsone
- Svak positiv: < 110 IU/mL.
- Positiv: >110 IU/mL.
Kvalitativ: Positiv/negativ
Resultat og tolkning
Et positivt resultat fra plasma trenger ikke være uttrykk for en aktuell relevant infeksjon, da mange kan ha lettgradig viremi uten at dette trenger å være av klinisk betydning. I tillegg til klinikken vil blant annet antall IU/mL, samt grad av immunsvekkelse ha relevans for tolkningen av et positivt svar.
Samme tolkningsproblemer gjelder også for positiv prøve fra biopsi, urin og evt andre materialer.
Et negativt svar vil på den annen side ikke med sikkerhet utelukke infeksjon av betydning (gravide kan for eksempel ha kortvarig viremi som ikke detekteres, selv om pasienten kan ha hatt en aktuell infeksjon av betydning for fosteret).
Det er derfor viktig at resultatet av prøven tolkes i lys av den kliniske situasjonen.
Analysen har en iboende måleusikkerhet, slik at reell verdi kan ligge fra ca. 40 prosent lavere til ca. 80 prosent høyere enn målt verdi. Enkeltstående resultater bør derfor ses i sammenheng med kliniker og tidligere resultater.
Bakgrunn/merknader
Analysen er kun validert for plasma og urin.