Vitamin D er et steroid med mange biologiske effekter. Det deltar i regulering av en rekke gener via sin effekt på kjernereseptorer. De best kjente funksjonene til vitamin D er knyttet til regulering av kroppens kalsium- og fosfat-stoffskifte. Vitamin D stimulerer kalsium- og fosfatabsorpsjonen fra tarmen og kalsiumreabsorpsjonen i nyrene. Vitamin D-mangel vil kunne medføre lavt kalsiumnivå som i sin tur medfører økt sekresjon av PTH og deretter avkalking av skjelettet. Barn i vekst kan utvikle rakitt. Hos voksne vil man tilsvarende kunne se utvikling av osteomalasi.

Mistanke om vitamin D-mangel eller toksiske effekter. Forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet. Ved kontroll av effekten av vitamin D-substitusjon anbefales et intervall på 3 måneder etter behandlingsstart eller doseendring.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Serumrør med gel

Holdbarhet

7 dager

Kommentar

Verdiene er 25-OH-Vitamin D total (25-OH-D2 + 25-OH-D3).

Verdiene er hentet fra nasjonal veileder i endokrinologi.

Det er ikke enighet om hva som er optimalt vitamin D-nivå. Historiske anbefalinger har vært basert på hvilke nivåer som skal til for å unngå rakitt og osteomalasi. I så måte er D-vitaminnivå på 50 nmol/L mer enn tilstrekkelig. Hvorvidt det å heve D-vitaminnivået ytterligere gir en positiv helsegevinst på befolkningsnivå, er uklart. I enkelte fagmiljøer hevdes det at optimale verdier svarer til D-vitaminnivået der PTH-sekresjonen er minimal, kalsiumopptaket høyest og effekten på beinmineralisering maksimal. I flere studier tilsvarer dette et vitamin D-nivå > 75 nmol/L. Her er det imidlertid store individuelle forskjeller, muligens også mellom ulike etniske grupper. Trolig er nivået 50–75 nmol/L tilfredsstillende for de fleste.

Det er heller ikke enighet om hvilket D-vitaminnivå som er for høyt. Individuelle forskjeller er sannsynlig, men generelt gjelder at man hos friske personer må opp i svært høyt nivå ( > 375 nmol/L) av D-vitamin før man ser hyperkalsemi (5). Trolig er det en glidende overgang mellom tilfredsstillende høyt D-vitaminnivå og toksisk nivå. Noen studier har vist assosiasjon, ikke årsakssammenheng, mellom D-vitamin og økt sykelighet og dødelighet allerede fra 125 nmol/L (5). Hos personer som tilbringer mye tid i sola, kan D-vitaminnivåer opp mot 225 nmol/L forekomme. D-vitaminnivå > 225 nmol/L ser ikke ut til å forekomme naturlig uten tilskudd (10).

Vitamin D finnes i få kilder i naturen, men produseres i huden når den blir utsatt for sollys. Det finnes to former av vitamin D, vitamin D2 og vitamin D3. Vitamin D2 forekommer hovedsakelig i planteriket, mens vitamin D3 stammer fra marine matvarer. Det er vitamin D3 som produseres i huden ved soleksponering.

Høye verdier ses oftest ved tilskudd. Verdier av vitamin D > 250 nmol/L øker risiko for hyperkalsemi.

Lave verdier av vitamin D kan skyldes nedsatt produksjon pga mangelfull soleksponering, lavt inntak eller nedsatt absorpsjon av vitamin D. Nedsatt absorpsjon ses ved ulike malabsorpsjonstilstander, deriblant etter fedmeoperasjon, cøliaki og inflammatoriske tarmlidelser. Bruk av visse antiepileptika gjør at D-vitamin omdannes til inaktive metabolitter. Tap av D-vitaminmetabolitter ses ved blant annet nefrotisk syndrom.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

UHPLC-MS/MS