ECMO: veno-venøs

27.03.2017Versjon 1.0

Generelt 

Fra sommeren 2014 har HUS/Intensiv tatt i bruk veno-venøs ECMO som et ledd i behandlingen av alvorlig lungesvikt/ARDS. Se ARDS algoritmen for hvordan vi vurderer ECMO i forhold til andre behandlingsalternativ.

 

Vi har samme utstyr (Maquet Cardio-Help) som brukes på postoperativ thoraksenhet til veno-arteriell ECMO. Det er utarbeidet en detaljert ECMO manual som ligger på EK, og dette er et kort resyme av instruksen.

Hvem skal tilbys vv-ECMO? 

Generelt

  • Pasienter som har en alvorlig men potensielt reversibel lungesvikt
  • Pasienter hvor annen og mindre invasiv behandling har vært forsøkt uten stabilisering av situasjonen
  • Pasienter med ARDS og gjennomsnitt Murray score ≥ 3 (se ref)
  • Vedvarende hypoxi med PaO2/ FiO2 ratio < 13.3 kPa
  • Pasienter med betydlig respiratorisk acidose (pH < 7.1) potensielt reversibel
  • Små barn skal diskuteres med Rikshospitalet mtp overfltting dit før eller rett etter etablert ECMO

 

Pasienter som ikke bør få ECMO

  • Pasienter med alvorlig kronisk organsvikt med Karnofsky score < 80
  • Pasienter med meget kort forventet levetid pga grunnsykdom (< 3 mnd)

Prosedyre ved oppstart ECMO 

All ECMO behandling, også på intensiv, gjøres i forståelse med og i samarbeide med thoraks-kirurgisk seksjon ved HUS. Ved priming og oppstart av maskin skal perfusjonist delta, men når maskinen er tilkoplet og går greit er det ikke behov for bedside perfusjonist som imifdlertid skal være tilkallbar.

 

I utganspunktet legger intensivlege (bakvakt/superbruker) kanyle til v. jug. int og thorakskirurg (hvis tilgjengelig) legger kanyle til v. femoralis.

 

Fortrinnsvis velges dobbeltkanylering fra vena femoralis via membran med retur til vena juguklaris interna kanyle. Distale ender av disse to katetre skal ligge opp i høyre atrium, men unngå overlapp.

 

Membran og slanger er heparincoated, men det skal likevel gies systemisk heparinisering (sikt på ACT tid på ca. 180 sek).

 

Posisjoner av katetre skal dokumenteres vha ekko kardiografi og/eller rtg thoraks etter kanylering.

 

Det skal gjennomføres et daglig samarbeidsmøte ca 10.30 mellom intensivleger og vakthavende perfusjonist.

 

Når vv ECMO er godt i gang kan respiratorinnstillinger reduseres til et minimum, men det er en fordel med et en moderat-høy PEEP, lite tidevolum og en lav frekvens mtp lungefunksjon. Ev kan HFOV brukes i redusert modus.

Prosedyre ved kjøring av ECMO 

Det er intensivpersonalet (lege og sykepleier) som er ansvarlige for ECMO behandlingen på intensiv, men vakthavende perfusjonist og thorakskirurg må kunne konsulteres per telefon. Disse skal alltid være informert om at det befinner seg en pasient på ECMO på intensiv.

 

Pasienten legges fortrinnsvis på rom 118 i 1 sengen, men enerom kan brukes om nødvendig. Hvis pasienten også er på CVVH vil det kunne bli trangt på enerom, vurder da bruk av større stue.

 

Under vv ECMO justeres oksygenering ved blodflow og FiO2 mens CO eliminering i større grad er avhengig av oksygenflow (sweep-gass) gjennom membranen. For mer detaljer om oppsett se ECMO manualen.

Nødprosedyrer 

Aksidentell dekanylering: Klem av kateter med tang for å hindre bløsning. 

 

Maskinhavari: manuell pumping (alle skal ha gjennomført trening på dette)

 

Koagulasjon i filteret: nytt filter/sett må primes. Vurder å bruke manuell pumpe mens nytt sett primes på maskinen, så foretas bytte av sett

 

Ved alle nødprosedyrer: start optimal respiratorbehandling igjen med 100% oksygen inntil kontroll med situasjonen.

 

Referanser 

  1. RH ECMO manual 2013-15 www.ous.prod.fpl.nhn.no
  2. HUS ECMO manual, Intensiv 2014 (se EK: ECMO)
  3. Murray score calculator: www.cesar.lshtm.ac.uk