MEN1 gentest (Multippel endokrin neoplasi type 1)

Multippel endokrin neoplasi type 1, locus: 11q13.1. OMIM nr: #131100.

Arv: Autosomal dominant

Mutasjoner i exon 2-10 undersøkes.

Pasient med klinisk MEN1-diagnose (2 av 3 hovedkomponenter: hyperplasi/tumor i paratyroidea, tumor i hypofyse, enteropankreatiske endokrine svulster).

Pasienter med mistenkt eller atypisk MEN1-tumor som omfatter:

• Parathyroidea adenom < 40 år
• Hyperplasi/adenom i flere kjertler
• Residiverende primær hyperparatyroidisme
• Gastrinom, uansett alder
• Multiple pankreas-NET, uansett alder

Karsinoider i tymus, lunge og magesekk

Førstegradsslektninger av kjente bærere av MEN1-mutasjon (fra 5 års alder)

Prevalens: ca 1:30 000, ingen kjønnsforskjell.

3 ml EDTA fullblod, usentrifugert.

Relevante, kliniske opplysninger må oppgis.

Multippel endokrin neoplasi type 1 (MEN1) er en sjelden tilstand som nedarves autosomal dominant, men de novo mutasjoner er beskrevet i ca 10 % av tilfellene. Det er beskrevet over 1000 mutasjoner i MEN1-genet som fører til endringer i proteinet menin, et protein med tumor suppressor aktivitet.

De fleste kjente mutasjonene fører til en trunkering av proteinet, og nedsatt eller manglende aktivitet.

Two-hit model: Mutasjon i det ene allelet av MEN1 arves fra den ene av foreldrene eller skyldes de novo mutasjon hos pasienten, noe som i begge tilfellene gir anledning til inaktivering av genet (first hit). I tumores ses inaktivering av det andre allelet av MEN1, oftest LOH (loss of heterozygosity) (second hit).

Sykdommen har høy penetrans. Det er ingen god sammenheng mellom genotype og fenotype, og i familier med en og samme mutasjon, kan man se forskjellige fenotyper.

Pasientene har en økt risiko for å utvikle tumores i endokrine kjertler, spesielt i paratyreoidea, adenohypofysen og øycellene i pankreas. En rekke andre svulster er assosiert med MEN1, se tabell.

Tabellen er hentet fra Nasjonal Veileder i Endokrinologi, publisert av Norsk Endokrinologisk Forening:

* PPOM: tumor som lager pankreatisk polypeptid. ** VIP: vasoaktivt intestinalt peptid.

Sanger sekvensering der mutasjoner i exon 2-10 undersøkes. 

Sekvensering detekterer ikke store delesjoner/insersjoner og metyleringer. I tillegg uføres også MLPA for å avdekke evt. delesjoner eller insersjoner.

Syndromer som klinisk ligner MEN1, men hvor man ikke finner noen sykdomsgivende variant i MEN1-genet er beskrevet, noe som bl.a. kan skyldes sykdomsgivende varianter i andre gener enn MEN1-genet som gir MEN1 fenotype (CASR, AIP, CDKN1B og hittil ukjente gener).