Fri testosteron-indeks (FTI)

Testosteron sirkulerer i blodet i fri form (2-3%) og bundet til plasmaproteinene SHBG (60-80%) og albumin (20-40%). SHBG binder testosteron med ca. 1000 ganger høyere affinitet enn albumin. Det proteinbundne testosteron fungerer som et reservoar i blodet og sørger for en stabil konsentrasjon av fritt testosteron. Den totale testosteron konsentrasjonen (som bestemmes med analysemetoden testosteron) varierer i takt med variasjonene i SHBG. SHBG- og albumin-konsentrasjonen kan avvike betydelig fra normale verdier ved enkelte sykdommer som f. eks. leversykdommer, alvorlige systemiske sykdommer, arvet forstyrrelse i SHBG-binding eller polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) og ved behandling med medikamenter som f. eks. kortikosteroider og kjønnssteroider (spesielt orale østrogener). Østrogener og tyreoideahormoner øker SHBG konsentrasjonen, mens androgener/anabole steroider reduserer konsentrasjonen. Testosteron er svakt bundet til albumin og dissosierer fritt i kapillærene. Det blir dermed lett tilgjengelig for vevet der det binder seg til androgenreseptoren i målcellene. All ikke-SHBG bundet testosteron regnes dermed som biotilgjengelig. Biotilgjengelig testosteron formidler virkningene av testosteron bl.a. på hypofysens sekresjon av LH og FSH og er lite påvirkelig av variasjoner i SHBG.

Fritt testosteron er krevende å analysere direkte på grunn av ekstremt lave konsentrasjoner og faren for forstyrrelse av assosiasjonslikevekten (testosteron-bindeprotein (SHBG)) som kan føre til falsk for høy fri testosteron konsentrasjon. Dette fører til at metoden er arbeidskrevende. Ved å beregne FTI fås et indirekte mål på den frie (biotilgjengelige) testosteronkonsentrasjonen.

Ved rekvirering av FTI vil svarrapporten inneholde FTI i tillegg til både testosteron- og SHBG-resultatene.