Arkivering og rapportering

Dette kapittelet omhandler fremkalte responser generelt, somatosensorisk fremkalt respons (SEP), auditiv fremkalt respons (BAEP), visuelt fremkalt respons (VEP), elektroretinografi (ERG), motorisk fremkalt respons (MEP) og endogene stimulus-fremkalte responser. Referanseverdier for de typene fremkalt respons omtales i andre kapitler av metodeboken.

Utarbeidet av prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993–1997. Revidert av Kvalitetsutvalget i Klinisk nevrofysiologi, 2004–2008, 2017 og 2020.

KNF-laboratoriet bør lagre utskrift av selve signalene og svarbeskrivelse, hvis disse ikke finnes eller kan skannes inn i digital journal. Backup av prøvesvar og beskrivelse knyttet til elektronisk pasientjournal må være tilfredsstillende og følge gjeldende regelverk.

Rapportering til henvisende lege bør foregå på forståelig norsk og ikke forutsette at rekvirenten er kjent med klinisk nevrofysiologisk diagnostikk. Rapporten bør inneholde en beskrivelse av funnene og en konklusjon, samt hva denne konklusjonen kan bety rent klinisk. Det er viktig at en forsøker å svare på det legen spør om. Imidlertid bør en være forsiktig med å sette en klinisk diagnose, men en kan si noe om hvilken tilstand som er den mest sannsynlige ved det aktuelle prøvesvaret, og om svaret er forenlig med legens forslag til diagnose.

Det er noe ulik praksis med henblikk på å sende kopi av selve registreringskurven til henvisende lege. Vedlegg av registreringskurven har en viss opplæringseffekt for legen og motiverer KNF-avdelingen til å lage gode og illustrerende kurver. Noen ønsker ikke å få tilsendt slike kurver. Den enkelte avdeling bør derfor selv vurdere hvor hensiktsmessig det er.