• Fractura colli femoris S 72.0
• Pertrokantær femurfraktur S72.1
• Femur skaftfraktur S 72.3
• Distal femurfraktur S 72.4

Lårhalsfrakturer og pertrokantære frakturer er meget sjeldent hos barn, og skyldes som regel en høyenergiskade, i motsetning hos eldre der skaden er lavenergisk.

Brudd i femurskaftet er en relativ vanlig skade hos barn. Ved brudd i lårbenet hos barn som ikke kan gå må barnemishandling eller omsorgssvikt vurderes nøye (se eget kapittel om barnemishandling). Hos eldre barn er det derimot uvanlig at årsaken er barnemishandling. Desto eldre barnet er, desto større energi skal til.

• Smerter (NB noen barn har referert smerte til kneet)
• Hevelse
• Feilstilling
• Kan ikke belaste

Rtg hofte og femur

(visualisere hele femur og hofte/kneledd)

Konservativ behandling

• Ved forløsningsrelaterte frakturer skal barneortoped, alternativt vakthavende, tilse pas. på barsel og informere om behandling og videre forløp.
• Alle forløsningsrelaterte frakturer tilheler meget raskt (2 uker) og feilstilling remodellerer slik at reposisjon ikke er nødvendig. Det nyfødte barnet får Freykas pute i 2-3 uker, kontroll etter 2 uker til barneortoped – følges videre av barneortoped
• De yngste barna kan behandles i hoftegips med eller uten forutgående strekkbehandling. Barn som veier < 12 kg kan behandles med plasterstrekk (på sykehus). Pas som veier mer enn 12 kg kan få hudskader og sirkulasjonsproblemer ved plasterstrekk, og må ved strekkbehandling behandles med en pinne gjennom distale femur.

Operasjonsindikasjon

Fleksible nagler er anbefalt metode ved åpne fyser og hos pasienter som veier opp til ca. 50 kg.

Akseptable feilstillinger

• Lukket reposisjon av femurskaft fraktur NFJ 04
• Åpen reposisjon av femurskaft fraktur NFJ 14
• TEN-nagle NFJ 54
• Platefiksasjon av skaftfraktur NFJ 64

• Strekkbord
• Rtg G-bue
• Tromboseprofylakse

Behandlingen avhenger av alder og vekt.

For barn under 3 år er primær hoftegips hovedbehandling, eventuelt etter en periode med strekkbehandling. Eldre barn ble tidligere ofte behandlet med ekstern fiksasjon, men nå er intramedullær osteosyntese med fleksible nagler vanlig, hos barn opp til 50 kg. Platefiksasjon brukes ved proksimale og distale frakturer der nagling eller ekstern fiksasjon ikke egner seg. Se kapittel om frakturer i distale femur.

0-3 år

Barn som veier < 12 kg: plaster strekk med begge beina flektert 90 grader i hoftene og strake kneledd og så mye strekk at rumpa såvidt løftes fra underlaget. Tyngre barn skal ikke behandles med plasterstrekk pga fare for hudskader under plasteret. Kontroller sirkulasjonen i føttene jevnlig.

Barn som veier > 12 kg: 90-90 strekk med pinne i distale femur.

Plasterstrekk bandasjen må anlegges jevnt med 50 % overlapp for å unngå at det tilkommer blemmer. Bandasjen kan anlegges opp til bruddet, men ikke over.( Poenget er å legge strekk på distale fragment).

Hos de minste barna som legges i 90-90˚ strekk, skal strekket innstilles slik at rumpa så vidt løfter seg fra madrassen. På Ahus brukes nå et fjærbelastningssystem, ikke hengende vekter.

Det har vært beskrevet iskemisk skade og kompartmentsyndrom som følge av plasterstrekk hos barn. Dette skyldes at beina henger rett opp, knærne er ekstendert og bandasjen kan anlegges for stramt. Plasterstrekk er derfor en behandling som krever jevnlig tilsyn. Vektgrensen på 12 kg må følges. Barn som veier mer skal vurderes for hoftegips eller TEN nagle. Pinnestrekk (gjennom proksimale tibia, evt femur) er et alternativ hos større barn, selv om vi har gått mer og mer bort dette på Ahus.

Operativ teknikk ved TEN nagling

Hos større barn kan strekkbord være fordel for å reponere bruddet, ellers er karbonbordet best. Ved strekkbord kan det være lurt å bruke barnets egen sko inne i ”strekkbordskoen” da denne ofte glir litt hos mindre barn.

Gå direkte inn rett proksimalt for den distale fyseskiven lateralt. Sprik med en peang gjennom fascien og bløtvev. Syl opp 90° mot korteks, og vinkle deretter sylen oppover i medulla. Velg nagler som er ca 1/3 av isthmus. (Vanlige størrelser er 3 mm for 6-8 åringer, 3,5 mm for 9-11 åringer og 4 mm for de over 12). Naglene skal prebøyes for å få trepunkts støtte intramedullært. De skal bare krysse hverandre to ganger (en gang på hver side av frakturen). Før naglen opp til bruddet. Dersom det er veldig ustabilt kan den første naglen føres forbi bruddet, slik at det er litt mer stabilt når man syler opp for medial siden. OBS a. femoralis som ligger posteromedialt. Deretter føres den mediale naglen også opp til bruddet. Med oscillerende bevegelser avanseres naglene forbi bruddet. Ikke bank de for langt opp, unngå vekstskivene.

Når du syler opp på medial siden, unngå at sylen sklir av posteriort og skader arteria femoralis. Naglene skal bare krysse hverandre to ganger , og man skal alltid bruke samme tykkelse nagle på begge naglene. Kommer du ikke inn med den andre naglen må du redusere naglestørrelsen på BEGGE naglene for å unngå skjevfordelt spenn og gradvis feilstilling.

Alle femurfrakturer hos barn skal følges til tilheling. Ved kontroll 1 år etter skaden må det tas bilde av hele femur begge sider, for sammenligning.

TEN naglene fjernes etter tilheling, men ikke tidligere enn 6 mnd etter operasjonen for å redusere risikoen for refraktur. Ved TEN nagling kan belastning inntil smertegrensen vanligvis tillates i løpet av de første to ukene avhengig av bruddtype. Tverrfrakturer tålererer vektbelastning tidlig, skråfrakturer noe senere og ved segmentale frakturer med mye kommunisjon bør vektbelastningen utsettes i flere uker til radiologisk konsolidering og callusdannelse.

Prognosen er god. Den vanligste permanente komplikasjonen er benlengdeforskjell, og risikoen er størst for pasienter nærmest puberteten. Hos yngre pasienter vil benlengdeforskjellen ofte korrigere seg selv .

Non-union er sjeldent. Malunion forekommer ved konservativ behandling, men dette gjelder de yngste pasientene som har stor remodelleringsevne.

Infeksjon og nerveskader var vanligere ved platefiksasjon, som nå ikke er førstevalget ved skaftfrakturer hos barn.