Soneinndeling bør revideres fortløpende ettersom vær og vind endrer seg og opplysninger og deteksjon gjør det mulig å vurdere farenivået med større nøyaktig. Ved RN-hendelser skal Statens strålevern alltid kontaktes. Sivilforsvarets RADIAC-lag har måleutstyr og kompetanse, men noe responstid. Ved C- og B-hendelser bør det innhentes råd fra kompetente fagmiljøer (Nasjonale CBRNE rådgivingstjenester og fagmyndigheter ). [1D]
Fastsettelse av sonegrenser ved C, B og RN-hendelser
Merk at ved RE-hendelser vil hot zone inkludere nedslagsfelter for ev. radioaktive metallfragmenter. Antatt nedslagsfelt for radioaktivt støv/luftbårne partikler kan være stort; luftfiltermålinger kan være nødvendige for å kartlegge geografisk spredning over større avstander.
Nødsentralene tar imot, tolker og beordrer utrykning på bakgrunn av nødmeldinger. Sentralene bemannes av nød- eller beredskapsfaglig personell som foretar en faglig vurdering av hver nødmelding. Sentralene har ulike funksjoner, roller og lokalisering i Norge
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK – tlf. 113) sender ut ambulanseressurser og har operasjonelle oppgaver knyttet til ambulansetrafikk, innmelding av pasienter til sykehus og kommunikasjon med prehospital helsetjeneste («operativt nivå»).
Politiets nødsentral (tlf. 112) fungerer som en operasjonssentral som i prinsippet leder politiets totale innsats, inkludert skadestedsledelse gjennom innsatsleder («taktisk utøvende nivå»). 112- (og 110) sentralene melder også om nødsituasjoner på sosiale medier og sms.
Brannvesenets nødsentral (tlf. 110) alarmerer rett brann- og redningsvesen og innsatsstyrke, og bistår med rådgivning og spesialisert oppslagsverk. 110-sentralene i Oslo, Bergen og Trondheim har særskilt kompetanse på håndtering av farlige stoffer. Innsatsen på stedet ledes av den lokale brannsjefen (innsatsleder brann).
Ved CBRNE-hendelser skal nødsentralene alltid trippelvarsle hverandre, innhente strukturerte meldinger fra skadested (se 2.7.5.), dele ny informasjon med hverandre og med mottakende sykehus, og søke informasjon og faglige råd (se Kontakt- og varslingsrutiner ved akutte CBRNE-hendelser .). Felles situasjonsforståelse skal tilstrebes.
Legevaktsentraler (tlf. 116 117) som kontaktes om CBRNE-hendelser skal umiddelbart varsle AMK og for øvrig bistå med informasjon om kommunale ressurser og tiltak iht. beredskapsplan.
Nødsentraler og kommuner bør innhente informasjon fra/om industrivirksomheter i egen region om aktuelle kjemikaliegrupper, LNG (Liquid Natural Gas), utstyr- og industrivernkapasiteter. [1D]
Eksempel på strukturert melding fra skadested til nødsentral - «METAFOR»
Etterforskning av en CBRNE-hendelse tilligger politiet.6Det er viktig at etterforskning iverksettes raskt for å avklare om en hendelse er en ulykke eller en villet handling (sabotasje/terror) og for å kunne identifisere involverte, herunder eventuelle omkomne, vitner og gjerningspersoner. Rask etterforskning vil kunne forebygge/avverge eventuelle nye hendelser, sikre at spor ikke går tapt og redusere muligheten for at ev. gjerningspersoner unndrar seg straffeforfølgning.
Et CBRNE skadested vil i mange tilfeller, særlig i akuttfasen, begrense politiets muligheter til selv å foreta etterforskningsmessige oppgaver. Derfor er det viktig at andre nødetater og ev. forsterkningsressurser har kunnskap om politiets etterforskningsmessige oppgaver og så langt mulig:
Kriminaltekniske hensyn på et skadested
Hvis mulig, dokumentér
Under innsatsen, hvis mulig
Husk at
For mer informasjon, se kap. 10 i «Håndbok for nødetatene: Farlige stoffer - CBRNE1