Skadestedsorganisering

Soneinndeling. Bearbeidet etter Håndbok for nødetatene: Farlige stoffer – CBRNE.1

• Alle nødetaters felles hovedoppgave på et skadested er å redde liv og begrense skade.
• Et skadested skal deles inn i hot zone (livsfare), warm zone (mulig helsefare) og cold zone (trygt).
• Evakuering og livredning skal prioriteres før kjemikalie-/strålingsdeteksjon når det ikke foreligger eksplosjonsfare. «Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested» skal følges.2
• Kjemikaliedykker (ev. annen redningsmann) skal evakuere personer ut av hot zone. Innsatsleder skal fastsette sonegrenser basert på råd fra innsatsleder brann, topografi, vindretning og praktiske forhold1. I urbane strøk skal det tas høyde for at vinden kan blåse i ulike retninger i ulike gater.
• Innsatsleders kommandoplass (ILKO) skal etableres i cold zone med visuell kontakt med skadestedet (vindretning fra ILKO mot hot zone, se figur 1). Politiet sperrer av innsatsområdet1.
• Innsatsledere bør ha støttepersonell som kan avlaste med kommunikasjon, informasjons-innhenting og formidling av beskjeder3. Innsatsleder for ev. industrivern bør inngå i ILKO.
• Helse- og innsatspersonell (inkl. ev. forsterkningsressurser) iført personlig beskyttelsesutstyr skal behandle og dekontaminere pasienter i overgangen mellom warm -og cold zone. Ved første triage skal det gjøres umiddelbar livreddende intervensjon (antidot, luftveishåndtering, oksygen) og deretter dekontaminering kun hvis pasienten er synlig forurenset (se Dekontaminering på skadested og utenfor sykehus (Organisering på skadested – triage og dekontaminering), prinsippskisse 1).
• Innsatslederne styrer innsatsen og ressursbruken på skadestedet og skal aktivt følge opp alle tiltak i hot- og warm zone, inkludert å påse at alle evakuerte pasienter får livreddende behandling (!)
• Ved masseskade skal forenklede prinsipper for vurdering og behandling anvendes, i hovedsak følges «Nasjonal veileder for masseskadetriage» så langt den passer.4
• Ved masseskade (C- og RN-hendelser) skal evakuering av «moderat skadede» ut av hot zone prioriteres for å unngå at deres tilstand forverres til «alvorlig skadede».413 [1D]

Soneinndeling bør revideres fortløpende ettersom vær og vind endrer seg og opplysninger og deteksjon gjør det mulig å vurdere farenivået med større nøyaktig. Ved RN-hendelser skal Statens strålevern alltid kontaktes. Sivilforsvarets RADIAC-lag har måleutstyr og kompetanse, men noe responstid. Ved C- og B-hendelser bør det innhentes råd fra kompetente fagmiljøer (Nasjonale CBRNE rådgivingstjenester og fagmyndigheter ). [1D]

Fastsettelse av sonegrenser ved C, B og RN-hendelser

Merk at ved RE-hendelser vil hot zone inkludere nedslagsfelter for ev. radioaktive metallfragmenter. Antatt nedslagsfelt for radioaktivt støv/luftbårne partikler kan være stort; luftfiltermålinger kan være nødvendige for å kartlegge geografisk spredning over større avstander.

Nødsentralene tar imot, tolker og beordrer utrykning på bakgrunn av nødmeldinger. Sentralene bemannes av nød- eller beredskapsfaglig personell som foretar en faglig vurdering av hver nødmelding. Sentralene har ulike funksjoner, roller og lokalisering i Norge

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK – tlf. 113) sender ut ambulanseressurser og har operasjonelle oppgaver knyttet til ambulansetrafikk, innmelding av pasienter til sykehus og kommunikasjon med prehospital helsetjeneste («operativt nivå»).

Politiets nødsentral (tlf. 112) fungerer som en operasjonssentral som i prinsippet leder politiets totale innsats, inkludert skadestedsledelse gjennom innsatsleder («taktisk utøvende nivå»). 112- (og 110) sentralene melder også om nødsituasjoner på sosiale medier og sms.

Brannvesenets nødsentral (tlf. 110) alarmerer rett brann- og redningsvesen og innsatsstyrke, og bistår med rådgivning og spesialisert oppslagsverk. 110-sentralene i Oslo, Bergen og Trondheim har særskilt kompetanse på håndtering av farlige stoffer. Innsatsen på stedet ledes av den lokale brannsjefen (innsatsleder brann).

Ved CBRNE-hendelser skal nødsentralene alltid trippelvarsle hverandre, innhente strukturerte meldinger fra skadested (se 2.7.5.), dele ny informasjon med hverandre og med mottakende sykehus, og søke informasjon og faglige råd (se Kontakt- og varslingsrutiner ved akutte CBRNE-hendelser .). Felles situasjonsforståelse skal tilstrebes.

Legevaktsentraler (tlf. 116 117) som kontaktes om CBRNE-hendelser skal umiddelbart varsle AMK og for øvrig bistå med informasjon om kommunale ressurser og tiltak iht. beredskapsplan.

Nødsentraler og kommuner bør innhente informasjon fra/om industrivirksomheter i egen region om aktuelle kjemikaliegrupper, LNG (Liquid Natural Gas), utstyr- og industrivernkapasiteter. [1D]

• Den først ankomne nødetat på et skadested skal sikre seg en foreløpig oversikt og så raskt som mulig gi en strukturert tilbakemelding til egen nødsentral og til øvrige nødetater som er underveis (NB – bruk alltid felles talegruppe på nødnett). Ved industriulykker skal informasjonsdeling og samarbeid med industrivernet starte umiddelbart (bruk da egnet talegruppe som inkluderer disse).
• Ved CBRNE-hendelser er det behov for informasjon som kan avklare farenivå (bl.a. miljøobservasjoner, vind, lekkasjetegn, pasientsymptomer) og behovet for beskyttelse av innsatspersonell (NB! Alltid samme beskyttelsesnivå for personell innenfor samme sone).
• All informasjon bør deles og kommuniseres med ILKO og egen operasjonssentral flere ganger under innsatstiden for å sikre en mest mulig korrekt, felles og oppdatert situasjonsforståelse. Huskeregler (akronymer) bør brukes til strukturerte tilbakemeldinger5. Se også «håndbok for nødetatene - CBRNE» for egne tiltakslister første 30 minutter på skadested.15[1D]

Eksempel på strukturert melding fra skadested til nødsentral - «METAFOR»

Etterforskning av en CBRNE-hendelse tilligger politiet.6Det er viktig at etterforskning iverksettes raskt for å avklare om en hendelse er en ulykke eller en villet handling (sabotasje/terror) og for å kunne identifisere involverte, herunder eventuelle omkomne, vitner og gjerningspersoner. Rask etterforskning vil kunne forebygge/avverge eventuelle nye hendelser, sikre at spor ikke går tapt og redusere muligheten for at ev. gjerningspersoner unndrar seg straffeforfølgning.

Et CBRNE skadested vil i mange tilfeller, særlig i akuttfasen, begrense politiets muligheter til selv å foreta etterforskningsmessige oppgaver. Derfor er det viktig at andre nødetater og ev. forsterkningsressurser har kunnskap om politiets etterforskningsmessige oppgaver og så langt mulig:

1. Har tilgjengelig oversikt over egne mannskaper.
2. Sikrer personalia på vitner og involverte.
3. Tar bilder/film og sørger for at materialet kommer politiet i hende så snart som mulig.
4. Straks melder fra til politiet om mistenkelige gjenstander, personer eller aktivitet.

Kriminaltekniske hensyn på et skadested

Hvis mulig, dokumentér

• Hva som er iakttatt (fotspor, mistenkelig oppførsel m.v.).
• Ta bilder/video av skadestedet og beskriv hva som skjer og hva du ser.

Under innsatsen, hvis mulig

• Se hvor du går og begrens antall personer i området. Fotavtrykk, fragmenter og andre tegn kan være viktige og bør beskyttes.
• Ikke flytt på gjenstander uten at det er absolutt nødvendig.
• Døde personer skal bli liggende – unntaksvis flyttes.
• Beskriv forhold som kan være til hjelp for å fastslå personens status (gjerningsperson? offer?).
• Dersom bekledning, sko e.l. fjernes fra skadede/eksponerte personer ifb. dekontaminering skal disse oppbevares for ev. senere undersøkelse (sporsikring).

Husk at

• Vann ødelegger eventuelle bevis mer effektivt enn andre slukningsmidler.
• Sikring av prøver til analyse på et tidlig tidspunkt øker muligheten for å fastslå hva både døde/overlevende og eget personell har vært eksponert for.

For mer informasjon, se kap. 10 i «Håndbok for nødetatene: Farlige stoffer - CBRNE1