Genvarianter inkludert i analysen

Analysen ble innført som prosjektanalyse fra 18.10.2024 (ikke akkreditert). Analysen utføres, tolkes og rapporteres ved Avd. for farmakologi, Rikshospitalet.

Prøvemateriale

EDTA-fullblod, volum: 0,5 mL

Prøvetakingstidspunkt

Ingen restriksjoner

Oppbevaring

Prøven er holdbar flere døgn i romtemperatur, men oppbevaring i kjøleskap anbefales. Ved lengre tids lagring ( >1 mnd) bør prøven fryses.

Forsendelse

Ordinær post, kan sendes i romtemperatur.

Svartid

Svar foreligger vanligvis innen 2 uker, ta kontakt dersom det haster mer.

Analysemetode

Automatisert pre-ekstraksjonspipettering og DNA-ekstraksjon. Manuelt oppsett av PCR-reaksjoner og alleldiskrimineringsassay ved sanntids‐PCR på AriaDx.

NLK-kode

NPU59457 (OPRM1-gen)

NPU58054 (c.541C >T)

NPU58053 (c.118A >G)

Forekomsten av OPRM1-genvarianter varierer mellom folkegrupper.

Frekvens av OPRM1-genvarianter (allelfrekvens)

c.118A >G

• ca 15 % i kaukasisk populasjon
• 40 - 60 % i asiatisk populasjon
• 13-14 % i en blandet populasjon

c.541C >T

• 0,1 - 0,2 % i en blandet populasjon

Nedsatt effekt av opioider.

Kommentar

Pasientens genotype er i utgangspunktet stabil og uendret gjennom hele livet. Det er således normalt ikke indisert å gjenta en genotyping hvis den er utført tidligere og svaret er tilgjengelig for rapportering. Unntak kan være:

• Ønske om ny genotyping med en mer omfattende metode: Hvis man tidligere bare har fått undersøkt én eller noen få DNA-sekvensvarianter i det aktuelle genet, kan det være aktuelt å teste på igjen med en ny eller mer omfattende metode som fanger opp flere varianter.
• Pasienten er transplantert: Stamcelletransplantasjon tilfører donorleukocytter, noe som vil gi endret genotype ved analysering av blodprøve. Organtransplantasjon tilfører organ med donors genotype. Blodceller og øvrige vev er da uendret.
• Mistanke om feil: Selv om det er sjelden, kan det forekomme berettiget mistanke om feil analyseresultat. I så fall kan ny genotyping være indisert. I tillegg til prøveforbytning eller feil knyttet til analysering eller rapportering, kan det ved leukopeni i forbindelse med graviditet eller hos personer som får ordinær blodoverføring (én enhet SAG-blod kan inneholde inntil 1 million leukocytter) forekomme at det i en periode på inntil noen måneder blir en tilblanding og proliferasjon av fosters eller blodgivers leukocytter (mikrokimerisme) som kan gi endret genotyperesultat.
• Klonal ekspansjon av mutert cellelinje hos pasienten.

Varianten OPRM1c.541 C >T er sjelden, men har stor klinisk betydning.

Pasienter som får påvist ett variantallel (c.541CT) har sterkt nedsatt funksjon av µ-opioidreseptoren og nedsatt effekt av opioider. Slike pasienter kan ha et stort dosebehov ved behandling med opioider. Det er anslått at ca. 1/100 pasienter har denne genotypen.

Pasienter som får påvist to variantallel (c.541TT) vil ha manglende eller sterkt nedsatt funksjon av µ-opioidreseptoren. I slike tilfeller vil det være vanskelig å smertelindre med opioider, selv i høye doser. Det er anslått at ca. 1/10 000 pasienter har denne genotypen.

Varianten OPRM1c.118A >G er relativt vanlig, men har mindre klinisk betydning.

Hos pasienter som får påvist to slike alleler (GG, homozygote) kan man se noe redusert smertelindrende effekt av opioider, og dosebehovet kan være noe økt. Assosiasjonen er i hovedsakelig vist i behandlingen av akutt/postoperativ smerte. Betydningen av genvarianten ved kronisk bruk av opioider er uklar, men trolig beskjeden. Ved påvisning av ett slikt allel (heterozygote) er effekten av denne genvarianten er så liten at dette neppe har klinisk betydning.

Vakttelefon (klinisk farmakolog, farmasøyt): 941 33 218 (hverdager kl 08.30-14.30). Vakttelefonen betjener spørsmål fra rekvirerende lege (ikke pasienter).