Luftemboli

• Biopsi av lunge/lever
• All kirurgi der operasjonsområdet er over hjertenivå og/eller der det blir brukt insuflert gass
• Via intravasale kateter (CVK, A-kran, HLM/ECMO, angio-kateter etc.)
• Lungesprengning ved dykking
• Traumer, cardiopulmonal resusitering, barotraumer

Tegn og symptomer

Redusert bevissthetsnivå, nevrologiske utfall, epileptiske anfall, plutselig fall i ETCO2, brystsmerter, arytmi, hjertestans eller andre akutt oppståtte, uventede symptomer

Utfall/symptomer er avhengig av plassering av bobler heller enn størrelse. En liten boble kan gi alvorlige utfall.

Akuttbehandling:

1. Ved hjerte/sirkulasjonsstans - > AHLR etter vanlige retningslinjer
2. Gi 100% oksygen

• Ved intraoperativ hendelse: Reduser lufttrykket ved skopi og avslutt kirurgi så raskt som mulig.

1. Leiring:

Primært flatt ryggleie. Ikke hev hodeenden!

Ut fra lokalisering av luft;

Luft i venesystemet/høyre hjertehalvdel - > venstre sideleie med lett senket hodeende (motvirker migrasjon av luft til høyre hjertekammer og obstruksjon av utløpstraktus.)

Luft i lungevene/venste hjertehalvdel - > flatt ryggleie (luft samles i apex av venstre ventrikkel og en motvirker migrasjon til cerbrale kar og coronararterier). Hode-enden bør ikke senkes mer enn kortvarig ved behov pga fare for å forverre cerebralt ødem.

1. Monitorer: Respirasjon, Puls, Blodtrykk og grov nevrologisk status
2. Ev. kramper behandles etter vanlige retningslinjer

• Ved luft i høyre hjertehalvdel/vener og inneliggende CVK kan en forsøke å aspirere ut luft fra dette. Det skal ikke legges ny CVK på hals for å aspirere luft.

Hyperbar oksygenbehandling

Ved nevrologiske utfall og sterk mistanke om arteriell gassemboli skal bildediagnostikk ikke forsinke behandling.

Kontakt dykkerlege straks på tlf 973974 (hverdager før kl 15) eller vakthavende Dykkerlege via AMK 977000 på vakttid.

Ved usikker diagnose og/eller usikre utfall kan det være aktuelt med CT diagnostikk og utvidet nevrologisk vurdering for å vurdere indikasjon. Luftbobler og sekundære forandringer/ødem er ikke alltid synlig ved CT. Ved usikre symptomer og/eller objektive funn skal det likevel gis HBO.

HBO kan være livreddende ved stor emboli. Det er bedre resultat jo raskere en kommer til behandling. Ved spørsmål om overflytting fra andre sykehus: Behandling bør fortrinnsvis gis innen 4-6 timer, men mulig respons inntil ~24t. Enkelte pasienter kan initialt ha bedring av symptomene etter normobar oksygenterapi, men det er fortsatt indikasjon for HBO da forverring ofte inntrer når reperfusjonsskaden utvikler seg.

Forbredelser før kammerbehandling:

• Kontakt vakthavende ØNH-lege (Call 932539) for ØH paracentese
• pneumothorax må avlastes uavhengig av størrelse. Fortrinnsvis kirurgisk dren (kontakt thoraxkirurgisk forvakt, tlf. 070521)
• Utkall av Tender etter prosedyre ved Intensivmedisinsk seksjon (automatisk utkall fra PC lokalisert i skranken – prosedyre står i perm i ‘buret’ merket BEREDSKAP).
• Legge inn blærekateter
• Arteriekran
• Vurder behov for intubasjon og sedasjon i samråd med dykkerlege.

For våken behandling må pasienten kunne samarbeide godt og tolerere 5 timer kammerbehandling (obs! klaustrofobi). Ved påvirket bevisthet og større eller progressive utfall bør pasienten som hovedregel intuberes.

Behandling ved asymptomatisk luftemboli der pasienten ikke skal i trykkammer

• Pasienten skal observeres på intensiv eller postoperativ avdeling
• Ved selvpustende pasient gis oksygen 10 L / min på maske med reservoir.
• Leiring som beskrevet over.
• Observasjonstid avhenger av luftmengde (link: Behandling og oppfølging av luftemboli ved lungepunksjon (helse-bergen.no)).
• Kontroll av standard lab-prøver, inkl. troponin og CK
• Nevrologisk undersøkelse før transport tilbake til tilhørende avdeling. Pasienten bør være inneliggende til neste dag.