Det fjerde trimesteret

Sist oppdatert: 30.10.2024
Utgiver: Norsk gynekologisk forening
Versjon: 1.3
Forfattere: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefalinger 

  • Vi foreslår blodtrykkskontroll av alle kvinner etter fødsel for å avdekke sen debut av hypertensiv svangerskapskomplikasjon(IV) (Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi).
  • Vi foreslår bruk av tidlig varslingssystem tilpasset barselkvinner(III), for eksempel ONEWS(IV). 1Dette for å sikre en objektiv, systematisk og regelmessig registrering av vitale parametere under barseloppholdet på sykehus (ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System).
  • Uttrykket Det fjerde trimesteret er innført som en beskrivelse av de første tolv uker etter fødsel og er blant annet anerkjent av The American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG)1.Det fjerde trimesteret viser til et behov for tettere medisinsk oppfølgning også i barselstiden. I Norge i dag er det et tilbud om en kontroll 4 til 6 uker etter fødsel hos fastlege eller jordmor2.
  • ACOGs anbefalinger i det fjerde trimesteret vil være flere konsultasjoner og ikke bare en enkelt kontroll1. Det bør etterstrebes å følge opp både medisinske problemstillinger som hypertensjon, diabetes og kroniske sykdommer, samt livsstilsvaner inkludert kosthold og fysisk aktivitet. I tillegg bør det legges et fokus på barselkvinnens psykiske helse. Opp mot 15 % av alle kvinner får barselsdepresjon3 og 3-6 % oppfyller kriteriene for diagnosen posttraumatisk stressyndrom i forbindelse med fødselen4.
    • Oppfølgning på helsestasjonen med tanke på amming og barnets utvikling bør komme i tillegg.

Endringslogg 

Kapittelet ble sist oppdatert ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020. Det er planlagt gjennomgang på Obstetrisk guidelinemøte 2025.

Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/

Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.

Referanser 

3. Eberhard-Gran  M., Slinning K. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. FHI (2007).
4. Garthus-Niegel S, von Soest T, Vollrath ME, Eberhard-Gran M. The impact of subjective birth experiences on post-traumatic stress symptoms: a longitudinal study. Arc Womens Ment Health 2013; 16:1-10.