Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Hemoglobinfraksjon

05.04.2023Versjon 1.2

Labteknisk 

Alternative analysenavn: Hemoglobinelektroforese, hemoglobintyping
Analysesøk i IHR: Hb-Hemoglobinfraksjon
Prøvemateriale
EDTA-blod. Informasjon om etnisitet er viktig.
Prøvetaking
Prøvevolum
Ønsket: 4 mL blod
Minimum: 1 mL blod
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking.
Oppbevaring og holdbarhet
Romtemperatur: 5 døgn
Kjøleskap: 10 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold.
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres ca. en gang per uke.
Analysemetode
Høytrykks væskekromatografi (HPLC), Tosoh G8

Klinisk 

Indikasjon
Utredning av uklare anemier og uklare hemolytiske tilstander, særlig hos individer av fremmed etnisitet, og særlig hvis det foreligger uttalt mikrocytose uten samtidig jernmangel, slik at en kan mistenke talassemi eller hemoglobinvariant. Vår metode påviser ikke bærertilstand av alfa-talassemi.
 
Referanseområde
HbA2, voksne: 2,2-3,2 %

HbF voksne: < 1 %

 

Kommentarer til referanseområdene:

Nyfødte har svært lav HbA2, andelen øker gradvis og når voksne verdier ved 6-12 mnd. alder. Nyfødte har om lag 70-90 % HbF, andelen reduseres gradvis og når voksne verdier ved 6-24 mnd. alder.

Tolkning
Det gis i hvert tilfelle et tekstet svar, som omfatter beskrivelse av de viktigste funn og tolkning av funnene.

 

HbA2

HbA2 > 4 % kombinert med en normal, dominerende HbA og typiske hematologiske funn (mikrocytose, ofte erytrocytose og/eller lett anemi) gir diagnosen beta-thalassemia minor. HbA2-verdier mellom ca. 3,5 % og 4,0 % regnes som et gråsoneområde hvor utvidet genetisk utredning kan være nødvendig for å avklare diagnosen. Også HbA2-verdier fra 3,3 % - 3,5 % kan i sjeldne tilfeller ses ved lette β-talassemimutasjoner. Dersom δ-globingenet er affisert i tillegg til β-globingenet vil ikke HbA2 være økt. Hos barn under 1 år kan ikke diagnosen β-thalassemia minor utelukkes basert på HbA2-verdien, da denne øker i første leveår. Analysen må eventuelt gjentas etter ett-års alder ved fortsatt mistanke om lett β-thalassemi. Ved mistanke om mer alvorlige former for β-thalassemi kan diagnosen verifiseres med genetiske undersøkelser. Lett redusert HbA2-verdi kan ses ved α-thalassemi og jernmangel.

 

HbF

Forhøyet HbF hos voksne og barn over ett-års alder kan ses ved β-thalassemi, sigdcellesykdom, homozygot HbE, sammensatt HbE/β-thalassemi, δβ-thalassemi og hereditary persistence of fetal hemoglobin (HPFH). Økt HbF kan også ses ved maligne sykdommer i benmargen, aplastisk anemi, Fanconi anemi, erytropoietisk stress, behandling med enkelte cytotoksiske medikamenter (f.eks. hydroksyurea) eller graviditet. Ved graviditet vil HbF-nivået normalt ikke overstige 5 %.

 

Hemoglobinvarianter som påvises ved hemoglobintyping bør bekreftes med en annen analysemetode, og vi videresender derfor normalt prøven til Oslo Universitetssykehus. Laboratoriet gir informasjon om variantens kliniske betydning i svaret.

 
Analytisk/biologisk variasjon
 
Bakgrunn
Hemoglobinopatier er en gruppe arvelige sykdommer som skyldes defekter i syntesen av globinkjeder i hemoglobinmolekylet. Sykdomsgruppen består av talassemier (redusert eller opphevet syntese av normale globinkjeder) og hemoglobinvarianter (syntese av globinkjeder med endret struktur). Hemoglobinopatier er sjeldne hos etnisk norske, men vanlig forekommende i tropiske og subtropiske områder som Afrika, Asia og Middelhavslandene. Den økte innvandringen til Norge fra disse områdene de siste tiårene har ført til at diagnostikk av hemoglobinopatier har blitt mer aktuelt også her i landet.
 

Hemoglobin består av fire globinkjeder og fire hemegrupper. Hos voksne utgjøres normalt mer enn 95% av totalhemoglobinet av HbA, hvis proteindel (globin) består av to α- og to β-kjeder (α2β2). I fosterlivets første måneder produseres embryonalt Hb (α2ε2), men fra 3. fostermåned er HbF (føtalt hemoglobin), som består av to α-kjeder og to γ-kjeder, det dominerende hemoglobinet. HbA begynner å dannes mot slutten av svangerskapet. Ved fødselen utgjør HbA ca. 20% av totalhemoglobinet, mens resten, ca. 80%, utgjøres av HbF. HbA2 , om består av to α-kjeder og to δ-kjeder, finnes normalt ikke ved fødselen, men andelen øker suksessivt utover i barnealderen for å nå det voksne nivå på 2-3% av totalhemoglobinet.
 
Punktmutasjoner som gir opphav til aminosyresubstitusjon i kjedene kan påvirke hemoglobinets funksjon, og betegnes som hemoglobinvarianter. Hemoglobin-S, eller sigdcelle-hemoglobin, er et typisk eksempel på punktmutasjon, hvor aminosyre nr. 6 i β-kjedene er byttet om fra glutaminsyre til valin. HbC, HbD og HbE er eksempler på andre hemoglobinopatier. Ved talassemier foreligger det en nedsatt eller manglende produksjon av enten α-kjeder (α-talassemier) eller β-kjeder (β-talassemier).
 
Hemoglobintyping separerer og kvantiterer de ulike hemoglobinfraksjoner (HbA, HbA2 og HbF, samt eventuelle unormale hemoglobinfraksjoner)