Eosinofili ved infeksjonssykdommer

Vanligste årsak til eosinofili er ikke-infeksiøs årsak, men obs. infeksjon som årsak til eosinofili hos turister, innvandrere og flyktninger.

Mild: 0,5 – 1,5 x 10⁹/L. Moderat: 1,5- 5 x 10⁹/L. Alvorlig: > 5 x 10⁹/L

Vurder parasitter som årsak ved eosinofili > 10 % ved diff.telling.

Oftest > 100 x mer eosinofile i vev enn i blod. Obs. døgnvariasjon, ta flere kontroller.

Globalt forekommende (kosmopolitiske) helminter som mulig årsak til eosinofili: Strongyloides stercoralis, Toxocara, Trichinella, hakemark (tidlig infeksjon), Ascaris (tidlig infeksjon).

Regionalt forekommende helminter som mulig årsak til eosinofili: Akutt filariose, akutt schistosomiasis, akutt fascioliasis.

Protozoer (f.eks. malaria, amoeber, giardia, trypanosomer) gir oftest IKKE eosinofili.

Eosinofili er uspesifikt. Hyppig forekommende ved allergiske reaksjoner (medisiner) og astma. Andre årsaker: malignitet (lymfom/leukemier), vaskulitter (Churg Strauss), binyrebarksvikt m.m.

Avhengig av symptomer, kliniske funn, geografi og detaljert reiseanamnese.

Serologisk utredning er sentralt ved eosinofili-utredning. UNN/Tromsø har nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk og utfører følgende antistoffanalyser: Schistosoma, Strongyloides, Filaria og Echinococcus, og flere er under planlegging. De videresender til laboratorier utenfor Norge ved spm. om analyser de ikke utfører selv.

Basal utredning ved tilfeldig og asymptomatisk oppdaget eosinofili (særlig aktuelt ved samtidig nedsatt immunforsvar)

• Mikroskopi av avføring x 3 mtp. helmint-egg/larver.
• Serologi/antistoff mtp Strongyloides (referanselab i Tromsø). Ved spm. om Trichinella og Toxocara, påføres dette rekvisisjonen til UNN som videresender til aktuelt laboratorium. Angi nøye reiseanamnese på remissen.
• Ev. Strongyloides PCR i avføring (sendes Nasjonal referanselaboratorium for molekylær parasittologidiagnostikk, Mikrobiologisk avd., Ullevål, OUS, alternativt direkte til Folkhälsomyndigheten eller Statens seruminstitut)

Utredning ved symptomatisk infeksjon

• Schistosomiasis: Vurder akutt schistosomiasis (Katayama feber) dersom feber og eosinofili etter opphold i Afrika (se Schistosomiasis).
• Filariasis: Høye nivåer av eosinofile ved akutt fase av lymfatisk filariasis (Wuchereria eller Brugia), onchocerciasis, loa loa (se Filarioser).
• Andre muligheter: Trichinella spiralis (myalgi og forhøyet CK). Akutt fascioliasis (spist vannkarse, buksmerter og typiske funn ved billeddiagnostikk av lever).
• Sputum-analyse (sjeldent): Mistanke om pneumoni med strongyloides hyperinfeksjonssyndrom hos immunsvekkede eller paragonimus.
• Pneumoni med eosinofili; vurder Løfflers syndrom (migrerende larver i lungekretsløp), sees ved Ascaris, Strongyloides, hakemark.

Man finner sjelden årsaken til eosinofili hos mer enn 50 % tross omfattende utredning. Vurder ikke-infeksiøse årsaker, ev. gjenta mikroskopi av avføring mtp. egg/larver.

Behandling rettes mot spesifikk årsak til eosinofili. Eosinofili kan øke midlertidig under anti-parasittær behandling og kan vedvare i lang tid selv etter effektiv anti-parasittær behandling.