Eosinofili ved infeksjonssykdommer

Sist oppdatert: 31.05.2025
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 2.0
Forfattere: Kristian Tonby, Frank Olav Pettersen, Kristine Mørch og Tore Lier
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Sammendrag 

Vanligste årsak til eosinofili er ikke-infeksiøs årsak, men obs. infeksjon som årsak til eosinofili hos turister, innvandrere og flyktninger. Kapittelet gir en praktisk-pragmatisk tilnærming til utredning ved eosisnofili. For detaljer, se figur 1 i hos Thakker et al. i referanselisten for diagnostisk algoritme ved uavklart årsak til eosinofili. 

Definisjon 

  • Mild: 0,5 – 1,5 x 109/L
  • Moderat: 1,5 - 5 x 109/L
  • Alvorlig: > 5 x 109/L

 

Vurder parasitter som årsak ved eosinofili > 10 % ved diff.telling.

 

Oftest > 100 x mer eosinofile i vev enn i blod. Obs. døgnvariasjon, ta flere kontroller.

Årsaker til eosinofili ved infeksjonssykdommer 

Globalt forekommende helminter som mulig årsak til eosinofili: Strongyloides stercoralis, Toxocara, Trichinella, hakemark (tidlig infeksjon), Ascaris (tidlig infeksjon).

 

Regionalt forekommende helminter som mulig årsak til eosinofili: Akutt filariose, akutt schistosomiasis, akutt fascioliasis.

 

Protozoer (f.eks. malaria, amoeber, Giardia, trypanosomer) gir oftest IKKE eosinofili.

 

Enkelte soppinfeksjoner kan gi eosinofili, f.eks. noen endemiske mykoser.

 

Vanligste differensialdiagnoser 

  • Eosinofili er uspesifikt.
  • Hyppig forekommende ved allergiske reaksjoner (medisiner) og astma.
  • Andre årsaker: malignitet (lymfom/leukemier), vaskulitter (Eosinofil granulomatose med polyangiitt, tidl. kalt Churg-Strauss), binyrebarksvikt m.m.

Utredning 

Avhengig av symptomer, kliniske funn, geografi og detaljert reiseanamnese. For detaljert oversikt over mulige agens relatert til geografi, se tabell 1 i hos Thakker et al. i referanselisten.

  • Serologisk utredning er sentralt ved eosinofili-utredning.
  • UNN, Tromsø har Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk og utfører selv analysene eller videresender til andre europeiske laboratorier.
  • Enkelte analyser utføres også ved andre laboratorier i Norge, eks. Schistosoma- og Entamoeba histolytica-serologi, OUS, Ullevål og multiplex-PCR for helminter ved Haukeland universitetssykehus.
  • Prøverepertoaret endres stadig. Sjekk laboratoriehåndboken til ditt lokale mikrobiologiske laboratorium eller konferer lokal mikrobiolog før prøvetaking. Lokal lab. skal kunne videresende etter behov.  

 

Basal utredning ved tilfeldig og asymptomatisk oppdaget eosinofili

 Opphold utenfor Europa og Nord-Amerika:

  • Mikroskopi av avføring x 3 mtp. helmint-egg/-larver, ev. multiplex-PCR for helminter 
  • Serologi mot Strongyloides (referanselab. ved UNN, Tromsø)
  • Evt. Strongyloides PCR i avføring (sendes Nasjonal referanselaboratorium for molekylær parasittologidiagnostikk, Mikrobiologisk avd., Ullevål, OUS)

I tillegg ved opphold i Afrika og Sørøst Asia etter ferskvannseksponering:

  • Serologi mot Schistosoma (referanselab. ved UNN, Tromsø eller Mikrobiologisk avd.,Ullevål), se Schistosomiasis
  • Ev. urin og feces til mikroskopi og PCR for Schistosoma (Mikroskopi til lokal mikrobiologisk lab., PCR til referanselab. OUS,Ullevål), se Schistosomiasis. 

I tillegg ved opphold i Afrika sør for Sahara:

  • Serologi/antistoff mtp filaria (referanselab i Tromsø). Se Filarioser

 

Utredning ved symptomatisk infeksjon

  • Schistosomiasis: Vurdér akutt schistosomiasis (Katayama-feber) ved feber og eosinofili noen uker etter opphold i Afrika, se Schistosomiasis
  • Toxocara: Globalt forekommende helmint, kan gi visceral eller ocular larva migrans, men kan også være asymptomatiske med kun eosinofili og postiv serologi. Serologi (referanselab. UNN, Tromsø). Se Larva migrans, kutan og visceral
  • Trichinella: Feber, myalgi og forhøyet CK. Serologi (referanselab. UNN, Tromsø).
  • Fasciola: Kan smitte via å spise vannkarse. Forekommer også i Europa. Buksmerter og typiske funn ved billeddiagnostikk av lever. Mikroskopi av avføring og serologi (referanselab. UNN, Tromsø), se Ikteinfeksjoner (flatmarkinfeksjoner)
  • Gnathostoma: Spesielt etter opphold i Sørøst-Asia. Serologi (referanselab. UNN, Tromsø)
  • Sputum til mikroskopi: Mistanke om pneumoni ved Strongyloides hyperinfeksjonssyndrom hos immunsvekkede eller, Paragonimus, se Ikteinfeksjoner (flatmarkinfeksjoner). Andre parasitter kan også etablere seg i lungene, f.eks. Fasciola. Ved rumperte ekinokokk-cyster i lungene eller gjennombrudd til lunge av amøbepseudoabscess i lever har man vanligvis ikke eosinofili.
  • Pneumoni med eosinofili: vurder Löfflers syndrom (migrerende larver i lungekretsløp), sees ved Ascaris, Strongyloides, hakemark.

 

Årsaken til eosinofili påvises sjelden i mer enn 50% av tilfellene tross omfattende utredning. Vurder infeksiøse årsaker, evt. gjenta mikroskopi av avføring mtp. egg/larver. Se figur 1 i hos Thakker et al. i referanselisten for diagnostisk algoritme ved uavklart årsak til eosinofili.

Behandling 

Behandling rettes mot spesifikk årsak til eosinofili. Eosinofili kan øke midlertidig under anti-parasittær behandling og kan vedvare i lang tid selv etter effektiv anti-parasittær behandling.

Referanser