Vanligste årsak til eosinofili er ikke-infeksiøs årsak, men obs. infeksjon som årsak til eosinofili hos turister, innvandrere og flyktninger. Kapittelet gir en praktisk-pragmatisk tilnærming til utredning ved eosisnofili. For detaljer, se figur 1 i hos Thakker et al. i referanselisten for diagnostisk algoritme ved uavklart årsak til eosinofili.
Vurder parasitter som årsak ved eosinofili > 10 % ved diff.telling.
Oftest > 100 x mer eosinofile i vev enn i blod. Obs. døgnvariasjon, ta flere kontroller.
Globalt forekommende helminter som mulig årsak til eosinofili: Strongyloides stercoralis, Toxocara, Trichinella, hakemark (tidlig infeksjon), Ascaris (tidlig infeksjon).
Regionalt forekommende helminter som mulig årsak til eosinofili: Akutt filariose, akutt schistosomiasis, akutt fascioliasis.
Protozoer (f.eks. malaria, amoeber, Giardia, trypanosomer) gir oftest IKKE eosinofili.
Enkelte soppinfeksjoner kan gi eosinofili, f.eks. noen endemiske mykoser.
Avhengig av symptomer, kliniske funn, geografi og detaljert reiseanamnese. For detaljert oversikt over mulige agens relatert til geografi, se tabell 1 i hos Thakker et al. i referanselisten.
Basal utredning ved tilfeldig og asymptomatisk oppdaget eosinofili
Opphold utenfor Europa og Nord-Amerika:
I tillegg ved opphold i Afrika og Sørøst Asia etter ferskvannseksponering:
I tillegg ved opphold i Afrika sør for Sahara:
Utredning ved symptomatisk infeksjon
Årsaken til eosinofili påvises sjelden i mer enn 50% av tilfellene tross omfattende utredning. Vurder infeksiøse årsaker, evt. gjenta mikroskopi av avføring mtp. egg/larver. Se figur 1 i hos Thakker et al. i referanselisten for diagnostisk algoritme ved uavklart årsak til eosinofili.
Behandling rettes mot spesifikk årsak til eosinofili. Eosinofili kan øke midlertidig under anti-parasittær behandling og kan vedvare i lang tid selv etter effektiv anti-parasittær behandling.