Ved utreding av feokromocytom / paragangliom, som årsak til for mye utskillelse av katekolaminer, anbefales måling av metanefriner i plasma. Denne analysen er også mer presis for diagnostikken enn katekolaminer i døgnurin.

Det kreves frosset EDTA plasma for analyse av metanefriner. Se ellers Hormonlaboratoriets brukerhåndbok på www.hormonlaboratoriet.no og Metanefrin i plasma

Prøvematerialet

Surgjort døgnurin: 30 ml

Prøvetakingsrutiner

Pasienten samler døgnurin i en Døgnurinbeholder tilsatt: 100 ml 1,0 mol/l svovelsyre eller saltsyre.
Beholder (2 l) med tilsetning kan lånes fra Hormonlaboratoriet.
Første morgenurin kastes. Deretter samles all urin i beholderen med syre til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen.
Døgnurinen blandes godt, volumet måles og noteres på rekvisisjonen og 30 ml sendes til laboratoriet. Tidspunkt for for urinsamlingen oppgis på rekvisisjonen.
NB: Husk å returnere lånte beholdere til Hormonlaboratoriet.

Referanseområder

Referansegrenser for begge kjønn:
1-3 år:	< 33 nmol/døgn
4-9 år:	< 56 nmol/døgn
10-15 år:	< 110 nmol/døgn
≥ 16 år:	< 130 nmol/døgn

Ved for lav diurese (< 500 ml for voksne) og for høy diurese ( > 6000 ml) er den målte døgnutskillelsen usikker.

Bakgrunn og tolkning

Ved utredning av feokromocytom er bestemmelse av metanefriner i EDTA-plasma et alternativ til bestemmelse av katekolaminer/VMA i døgnurin (se under metanefrin, normetanefrin og metoksytyramin).

Urin til bestemmelse av katekolaminer/VMA må surgjøres for å hindre oksydasjon (nedbrytning) av stoffene.

Normal diurese hos barn

Estimert diurese for barn er 2-3 ml/kg/time, minste diurese 1-1.5 ml/kg/time.

Gitt dette er estimert diurese for barn (vekt i ulike aldre fra vekst percentiler):

ca. 1 år (10 kg):	500 ml (250-700 ml)
ca. 3 år (15 kg):	700 ml (350-1000 ml)
ca. 5 år (20 kg):	1000 ml (500-1500 ml)
ca. 10 år (30 kg):	1500 ml (700-2200 ml)
ca. 12 år (40 kg):	2000 ml (1000-3000 ml)
ca. 14 år (50 kg):	2500 ml (1200-3500 ml)

Referanse: Pediatri og pediatrisk sykepleie

Analytisk variasjon

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon

Kan variere med alder

Metodens måleområde

5-1500 nmol/l

Analysemetode

Forbehandling

Fastfase ekstraksjon (affinitetskolonner)

Prinsipp

Væskekromatografi (HPLC) med elektrokjemisk deteksjon

Metode

Adrenalin, noradrenalin og intern standard separeres på en omvendt-fase kolonne og detekteres med elektrokjemisk detektor (oksydasjon av analyttene).

Referansepreparat

Adrenalin

Leverandør/instrument

Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk i 1990.

Molar masse
183,20 g/mol

Utføres
Vanligvis annenhver uke

Annen interferens

Inntak av kaffe, te og nikotin kan føre til forhøyd konsentrasjon.

Vedlegg og lenker

Binyrer
Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi

Nasjonal Veileder i Endokrinologi

Referanser

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Mayoklinikken)

Lenders et al. (2002), Biochemical Diagnosis of Pheochromocytoma. Which test is best?, JAMA, 287, 1427-1431 DOI: 10.1001/jama.287.11.1427

Peaston RT (1988), Routine determination of urinary free catecholamines by high-performance liquid chromatography with electrochemical detection, J Chromatogr, 424, 263-272 DOI: 10.1016/s0378-4347(00)81103-2

Pediatri og pediatrisk sykepleie, Markestad, 3.utg, Fagbokforlaget