Fingerluksasjon S 63.1

• Luksasjoner i PIP-leddet er vanligst.
• Oftest hyperekstensjonstraume kombinert med stukning.

Fingerluksasjoner skal reponeres på klinisk mistanke før røntgen.

Smykker/ringer fjernes.

• Hevelse og smerter lokalt
• Nedsatt bevegelighet
• Feilstilling, forkortning, aksefeil

Rtg finger (angi nummer) H/V

Se etter avulsjoner av senefester som gjør disse skadene til noe annet enn ”enkle” luksasjoner.

Luksasjoner i MCP-leddet

Det vanligste er dorsal dislokasjon av grunnphalangen der den volare seneplaten ryker.

Reponering

1. Flektere i håndleddet for å slakke bøyesenene.
2. Proximale phalang dyttes i volar retning uten axialt drag i fingeren. (Axialt drag kan trekke den volare senelaten inn i leddet slik at leddet ikke lar seg reponere lukket).

Dersom fingeren etter reponering har normal bevegelighet og stabilitet er behandlingen dorsal gips eller en skinne som hindrer full strekk (de siste 30°) men som tillater bøy i 3-4 uker. Den volare seneplaten kan dermed gro tilbake. Etter dette gradvis opptrening av beveglighet.

Volar dislokasjon er sjeldent. Også her kan den volare platen samt sene/ligamentapparatet skades. Lukket reponering forsøkes.

Dersom leddet ikke lar seg reponere enkelt er trolig den volare seneplaten interponert og bøyesener/lumbricalissener forskjøvet slik at de låser leddet. Behandlingen er da åpen reponering.

Luksasjoner i PIP-leddet

• Det vanligste er dorsal dislokasjon av midtphalang.
• Reponeres i ledningsanestesi før rtg.
• Dersom fingeren etter reponering har normal bevegelighet og stabilitet er behandlingen fingerkobling/buddy-tape i tre uker.

Volar dislokasjon er sjeldent men kan da være kombinert med samtidig skade på sentral slippen av ekstensorsenen som strekker i midtleddet.

Hvis dette overses kan pasienten ende med en boutonniere/knapphulls-deformitet, dvs. manglende strekk i midtledd og overstrekk i ytterledd.

Dersom det etter reponering er full ekstensjon i PIP kan pasienten behandles med fingerkobling i tre uker. Ved manglende full aktiv ekstensjon må leddet eksploreres for mulig ekstensorseneskade (pasientene har initialt bra passiv bevegelighet i leddet)

Dersom leddet ikke lar seg reponere er behandlingen åpen reponering. Man bør da konferere håndkirurg siden det kan foreligge skade på seneapparatet, kollateralligamenter eller den volare platen som må opereres i samme inngrep.

Luksasjoner i DIP-leddet

Reponeres i ledningsanestesi før rtg. Dersom fingeren etter reponering har normal bevegelighet og stabilitet er behandlingen fingerkobling i tre uker.

Dersom leddet ikke lar seg reponere er behandlingen åpen reponering.

• Lukket reponering av fingerluksasjon NDH 10
• Fingerkobling NDX 31
• Gipslaske NDX 32
• Åpen reponering av fingerluksasjon NDH 12
• Fingerkobling NDX 31
• Gipslaske NDX 32

• Flatt bord
• Blodtomhet
• Rtg C-bue
• A.b. profylakse

Håndteres av operatør med håndkirurgisk kompetanse. Ligamenter og sebeplater rekonstrueres. Ustabile ledd må iblant pinnefikseres for en periode.

I de fleste tilfeller kan pasienten selv fjerne tape/fingerkobling etter tre uker uten kontroll hos lege. Gips fjernes av lege. Viktig med informasjon om rekontakt dersom det ikke oppnås full bevegelighet.

Postoperativ oppfølging avhenger av inngrepet utført.

• De fleste ledd er stabile etter reponering og en periode med redusert bevegelse.
• Fare for stivhet over tid, særlig i PIP-leddet.