Utslett hos barn er en svært vanlig problemstilling på legevakten. Mange er helt ufarlig, men noen kan være et tegn på alvorlig sykdom. Under presenteres noen av de viktigste utslettene man bør kunne identifisere på legevakten:

Generelt: også kalt "barneeksem". Forholdsvis vanlig, finnes hos opptil 20% av skolebarn. Har fått benevnelsen «atopisk» fordi sykdommens er assosiert med tendens til å utvikle IgE-medierte allergier og sykdommer som astma og allergisk rhinitt, men atopisk eksem er i seg selv ikke et utrykk for en allergisk reaksjon. 60% debuterer før 1 år.

Klinikk: sår, irritert, kløende hud,erytem, ofte også med papler eller vesikler (vanligere hos småbarn) ved akutte oppblusninger. Hos småbarn tørrere og med kloremerker. Ofte lokalisert i bøyefurene, i ansiktet og distalt på ekstremiteter. Ikke sjeldent komplisert med sekundær infeksjon med økende kløe, rødme, varme, væsking med gule skorper og pustler (impetiginisering).

Behandling: av akutt dermatitt er kortisonkrem men økende styrke ihht. eksemets alvorlighet:

• Gruppe 1: Mildt eksem. Øyelokk.
• Gruppe 2: Moderat eksem. Ansikt, på slimhinner og i hudfolder.
• Gruppe 3: Kraftig eksem. Håndeksem. Fortykket hud. Langvarig eksem.
• Gruppe 4: Brukes svært sjeldent og kun i samarbeid med lege som har god erfaring med behandling av atopisk eksem

Eventuelt kan man som andrevalg forsøke kalsineurinhemmere (Elidel el.) ved moderat til alvorlig eksem. Antihistamin po. kan benyttes ved uttalt kløe til hinder for søvn eller trivsel.

Oversikt over preparater i de ulike steroidegruppene: https://www.felleskatalogen.no/medisin/atc-register/D07A A02

Infisert eksem behandles med antiseptisk krem hydrokortison, ev. med po. Ved utbredt infisert eksem: Dicloxacillin 15 mg/kg x 4 i 7 dager. Husk dyrkningsprøve først. Ved lokalisert infisert eksem: antiseptisk krem (f.eks. Brulidine, Microcid) og kortisonkrem. F. eks. antiseptisk krem 2 ganger daglig og kortisonkrem 1 gang daglig. Pediatriveilederen på helsenett anbefaler kalimpermanganat bad/omslag 15 minutter evt. behandling med kombinasjonspreparat antispetisk salve/kortison (Fucidin-Hydrokortison) morgen og kveld.

Forebyggende langtidsbehandling: omfattende tema. Bør anmodes til å gå til fastlegen for veiledning. Henvis gjerne til NAAFs informasjonsside om atopisk eksem: https://www.naaf.no/fokusomrader/eksem/eksembehandling---naafs-informasjonsbrosjyre/ og/eller print ut NELs pasientinformasjon "Behandling av atopisk eksem, barneeksem". Canoderm til regelmessig bruk anbefales som vedlikeholdsbehandling (obs. kan svi, Miniderm alternativt til små barn).

Generelt: vannkopper skyldes en infeksjon med varicella-zoster virus. Meget smittsom, dråpesmitte. Den totale varigheten av varicella, fra symptomdebut til krustene forsvinner, er sjelden over 2 uker. Smittsom fra 2 dager før utslettet begynner og til alle efflorescensene er skorpebelagte, vanligvis ca. 4-5 dager. Reinfeksjon er nok vanligere enn man skulle tro, én studie viser at reinfeksjon forekommer i 13% av tilfellene.

Klinikk: feber og sykdomsfølelse fra 1-2 dager før utslettet bryter ut er vanlig. Symptomene er generelt økende med økende alder. Det typiske utslettet utvikles fra papler til vesikler med skorpedannelse etter ca. 24-48 timer. Utslettet starter oftest i hodebunn, ansikt og brer seg til truncus og ekstremitetene. Vesikler kan også finnes på slimhinner, palmart og plantart. Utslettet er i ulike utviklingstrinn som opptrer samtidig.

Testing: kan ved behov påvises ved PCR, sjeldent indikasjon, men kan gjøres ved behov for avklaring evt. ved usikkerhet rundt diagnosen. Prøve til PCR tas av vesikler/vesikkel-væske med virus-pensel (rød kork) og sendes til OUS med ordinært mikro-lab skjema.

Behandling: vanligvis ingen behandling nødvendig. Symptomatisk med paracet ved høy feber, hvitvask/zink-linement for å forebygge sekundærinfeksjon og antihispamin ved plagsom kløe. Obs. IKKE IBUX/NUROFEN ELLER ASA. Ved mistanke om sekundærinfeksjon kan lokalisert infeksjon behandles med Hibiscrub vanndig desinfeksjonsvæske. Ved utbredt sekundærinfeksjon kan man behandle med po. antibiotika og da er Apocillin førstevalg. Obs. husk dyrkningsprøve. Voksne kan behandles for å unngå komplikasjoner og forkorte sykdomsforløpet med følgende Valacilovir 1 g x 3 i 5-7 dager eller Aciklovir 800 mg x 5 i 5-7 dager (> 7 dager dersom fortsatt væskefylte lesjoner, inntil utslettet begynner å tørke inn).

Immunosuprimerte eller ved mistanke om alvorlige komplikasjoner, red. AT, konfereres med sykehus mtp. innleggelse.

Generelt: virusinfeksjon med 3-5 dagers feber, og makulopapuløst utlsett etter feberperioden. Kalles også 6. barnesykdom.

Klinikk: høy feber opp mot 40 uten fokale symptomer. Enkelte barn kan få milde ØLI-symptomer eller brekninger/diaré. Feberen varer i 3-4 dager, før utslettet debuterer og feberen vanligvis forsvinner. Barnet vanligvis i god allmenntilstand og kan være i barnehagen.

Behandling: kun symptomatisk behandling ved behov. Paracet og/eller Nurofen kan benyttes.

Generelt: vanligvis uskyldig virussykdom, som siden MMR-vaksinen er svært sjelden. Kan allikevel forekomme hos innvandrere og uvaksinerte. Siste medlde tilfelle i norge i 2015. Kan medføre alvorlig kompliksjoner hos gravide.

Klinikk: lett feber, utilpasshet og forkjølelses-symptomer etterfulgt av utslett: blekrødt utslett med mm-store makulopapler. Konfluerer sjeldent (til motsetning fra meslinger). Starter gjerne i ansiktet og ila. et par brer det seg til truncus til ekstremiter. Varer i 2-3 dager. I tillegg kan det forekomme konjunktivitt, rødhet i svelget. Occipitale og postaurikulære forstørrede lymfeknuter er typisk for det tidlige stadiet.Kan være vanskelig å skille vfra andre virale exanthemer.

Testing: gjøres på samme måte som ved meslinger: både serologi og spyttprøve (Oracol munnpensel) bestilles på OUS micro lab. skjema og sendes til FHI, som er nasjonalt referanselaboratorie.

Spyttprøver og evt. serologi skal sendes til felles prøvemottak på Folkehelseinstituttet neste morgen, de har åpningstid 8-16 alle hverdager. Prøvene sendes med sykebesøkslege som begynner klokken 08, mandag til fredag. For råd ift. prøvetaking, konferer med smittevernvakta på Folkehelseinstituttet, vakttelefon 21076348(døgn). Vanligvis analyseres ikke prøve på kveld/natt og helg på FHI, prøven må da oppbevares på Allmennlegevakten. Dette avtales med smittevernvakta. Skiftleder/overlege kontaktes av FHI ved behov for tiltak.

Behandling: symptomatisk behandling. Uvaksinerte gravide med uavklart utslettsykdom skal testes.

Generelt: vanligvis uskyldig virussykdom, med typisk utseende utslett, forårsaket av Parvovirus B 19. Kan medføre komplikasjoner hos gravide. Det antas at 60% av norske kvinner har antistoffer mot parvovirus B19.

Klinikk: deles i 2 faser: Fase 1) Prodromalfasen, som begynner ca 1 uke etter smitte og varer i 2-3 dager. Symptomer: hodepine 20%, feber (20%), sår hals (15%), kløe (15%), hoste (10%), magesmerter (10%), leddsmerter (10%, vanligere hos voksne). Fase 2) utslettfasen med feber: initialt høyrødt sommefugl-lignende utslett i fjes og senere i forløpet en makulopapuløst utslett på ekstremiteter som kan komme og gå i flere uke. Ansees som ikke lenger smittsom når utslettet har kommet.

Behandling: symptomatisk behandling. Ved mistanke om sykdom og gravid nærkontakt, bør barnet testes med halsprøve (PCR) og den gravide tilbys serologisk testing for mtp. immunitetsstatus (IgG og IgM) og gravide < uke 20 bør unngå kontakt med den smittede intill prøvesvar foreligger. Bruk OUS mikro lab. skjema. Dersom negativ IgG og IgM parvovirus B19, skal testen gjentas om 2-3 uker, helst hos egen lege, for å vurdere smitte. Gravid med påvist smitte skal henvises avd. for fostermedisin for oppfølging.

Generelt: vanligvis uskyldig virussykdom, men kan føre til nedsatt fruktbarhet. Skyldes kusmavirus (paramyxovirus), og kjennetegnes ved akutt hevelse av glandula parotis, ev. også glandula submandibularis og sublingualis - noen ganger også i testikler, hjernehinner og bukspyttkjertel.

Klinikk: debuterer ofte med lavgradig feber i noen dager, før tyggesmerter og etterhvert hevelse i glandula parotis, evt. også andre spyttkjertler og/eller testikler. Hele forløpet varer vanligvis 7-10 dager

Komplikasjoner: serøs meningitt, encephalitt. Orkitt. Eggstokkbetennelse. Pankreatitt.

Behandling: symptomatisk med smertestillene, avkløling. Meningitt legges inn på sykehus. Ved uttalt orkitt konf. urolog, da steroidebeh. og snitt i tunica kan være indisert.

Testing: det skal tas prøver til både PCR og påvisning av antistoffer i serum. Til PCR brukes Oracol munnpensel og til antistoffpåvisning trengs serum ev. EDTA plasma. Bruk mikro-lab skjema OUS der "parotittvirus" ligger inne under "infeksjonsimmunologi"-delen av skjemaet. For PCR/angenspåvisning skriver du "parotittvirus" under "annet". Det skal fremgå i kliniske opplysninger at det er mistanke om akutt kusma og at det er tatt både serum og penselprøve. Sendes til OUS, ikke FHI. Pasienten skal isoleres i påvente av prøvesvar og ellers ved påvist sykdom, se under.

Forhåndsregler: Vaksinasjon inngår i BVP (MMR), men man antar at det er mellom 10-40 tilfeller årlig i Norge de senere år. FHI anbefaler at alle nærkontakter, selv de vaksinerte, får MMR-vaksine snarlig. Regnes som smittefarlig 4-5 dager før kjertelhevelsen og så lenge denne foreligger. Isoleres i denne perioden. Etter påvist sykdom, skal antistoffprøver kontrolleres etter 2-3 uker for å påvise stigning av IgG.

Generelt: Streptokokktonsillitt (GAS) med ledsagende utslett på grunn av frigjøring av toksiner. Forekommer oftest i gruppe 5-15 år.

Klinikk: Symptomer som med strep. hals. forøvrig - feber, halssmerter, forhøyet CRP, hovne, smertefulle cervikal lymfeknuter. 1-3 dager etter debuterer utslettet som konfluenrende "sandpapir"-lignende utslett, multiple tettstående høytstående punkter med varierende grad av erythem. Kan være lettere å føle enn å se, spesielt ved mørk hud. Klør typisk ikke. I tillegg ofte "jordbærtunge". Kan være rød i fjeset med blek oppklaring rundt munnen. 1-2 uker etter sykdomsstart får pasienten hudavskalling på de steder der utslettet har vært, ofte på hender og føtter.

Behandling: behandling som ved tosnilitt med penicillin. Apocillin/Weifapenin mikst. til mindre barn. Dosering pr. vekt hos barn <12 år.

Genrelt: Urtikaria er som regel akutte eller kroniske hudreaksjoner på infeksjon, allergi, fysiske irritanter, insektstikk eller medikamenter.

Klinikk: vablete, flyktig og kløende hudutslett der den enkelte lesjon varer i < 24 timer. Dersom varighet utover dette tenkt på muligheten for vaskulitt.

Deles inn i akutt (varighet < 6 uker) og kronisk (> 6 uker). Akutt urticaria trenger som oftest ingen bred utredning, ofte kan utløsende årsak avdekkes i anamnesen eller ved klinisk undersøkelse, se listen over. Hos barn er en viral ØLI en vanlig utløsende årsak og videre utredning ikke påkrevd.

Utredning: dersom sterk mistanke om allergi eller ved kronisk urtikaria kan videre utredning gjøres i regi av barnelege/poliklinikk i regi av fastlege.

Behandling: finne og eliminere utløsende årsak. Symptomatisk behandling med antihistaminer med følgende dosering:

• Cetirizin mikstur/dråper/tbl
  • 6-12 måneder: 2,5 mg én gang daglig
  • 12–23 måneder: Initialt: 2,5 mg én gang daglig. Dosen kan økes til 2,5 mg to ganger daglig
  • 2-6 år: 2,5 mg 2 ganger daglig
  • 6-12 år: 5 mg 2 ganger daglig
• Desloratadin mikstur/smeltetbl/tbl
  • 6-12 måneder: 1 mg én gang daglig
  • 1–5 år: 1,25 mg én gang daglig
  • 6-11 år: 2,5 mg én gang daglig

Forhåndsregler: anafylaksi med urtikaria må utelukkes.

Generelt: overfladisk hudinfeksjon forårsaket av streptokokker og/eller stafylokokker. Kan oppstå enkeltvis, men ikke sjeldent i lokale utbrudd i barnehager, skoler, militærleir. Kan opptre isolert sykdom, eller som sekundærinfeksjon i forbindelse med annen hudsydkom f.eks. "impetiginisering" av eksem, se over. Som oftest ukomplisert forløp som går tilbake i løpet av noen uker.

Klinikk: begrenset område med initialt rød flekk som går over i en matierefylt blemme, som raskt dekkes av en tykk skorpe. Denne kan plukkes/vaskes av og man ser da et rødt sår som ser ut som et brannsår. En spesiell form for impetigo er bulløs impetigo som oppstår i inntakt hud som utvikler slappe, gule blemmer på 0,5cm - 3cm. omgitt av en tynn rød sone. Blemmene inneholder blank eller purulent væske.

Behandling: Ved 1 eller kun noen få lesjoner, kan såpe og vann evt. tillegg av klorhexidin 0,5mg/ml være tilstrekkelig. Ved mer utbredt affeksjon behandler man også med lokal antibiotikasalve. Her er trolig Brulidine, Bacimycin, Pyrisept salve likeverdige alternativer. Husk å dekke til med tørre kompresser. Ved utbredt affeksjon, eller flere regioner affisert, eller ved Bulløs impetigo legges til po. antibiotika:

Barn <20 kg: Klindamycin mikst. 15mg/ml doseres: 20mg/kg fordelt på 3 døgndoser i 7 dager. Dvs. barn 15kg: 300mg/døgn = 100mg x 3 = Klindamycin mikstur 15mg/ml 6,66ml x 3 i 7 dager.

Barn 20-40kg. som kan ta tabletter: Dicloxacillin 250mg x 3 i 7 dager.

Voksne/barn >40kg: Dicloxacillin 500mg x 3 i 7 dager. Obs. man fortsetter med lokale tiltak og samtidig po. antibiotika.

Ved penicillinallergi: Klindamycin tbl. eller misktur.

Forhåndsregler: regnes som smittefarlig 2-3 dager etter at behandlingen er startet og bør holdes borte fra barnehage/skole i denne perioden.

Generelt: som oftest selvbegrensende og ufarlig sykdom, vanligvis forårsaket av Coxsackievirus A16, men kan også forårsakes av andre Coxsackievirus-varianter, og av enterovirus 71 (EV 71). Kommer ofte i utbrudd i barnehager, heller ikke uvanlig at pårørende blir smittet.

Klinikk: Feber og allmennsymptomer er vanlig, deretter utslett i munn, hender og fotsåler, eventuelt også på seteregionen. Som oftest vesikler fra 0,25 - 1 cm størrelse, men kan forløpe med kun enanthem, eksamthem i aktuelle områder. Man kan ha utslett på én eller flera av disse lokaliasjonene. Samtidig diare kan forekomme.

Testing: vanligvis ikke nødvendig og har liten behandlingsmessig konsekvens. Kan gjøres for å bekrefte/avkrefte diagnosen og for å skille mellom HSV1/2, varicella. Ta med viruspinne (rød flaske), mikro. lab. skjema til OUS, huk av for ønskede prøver (HSV, varicella) og skriv Coxsackievirus i feltet "annet". Beskriv klinikk og formuler spørsmål i "kliniske opplysninger".

Behandling: symptomatisk ved behov. Paracet/nurofen kan benyttes. Feberen går oftest over etter 2-4 dager. Vesiklene er vanligvis borte ila. 1 uke og huden fullstendig tilhelet ila. 2 uker. Ikke sjeldent bekymring knyttet til vegring av mat/drikke grunnet smertefulle vesikler i munnhulen. Råd da er lunken, kald drikke, myke matvarer, unngå sure ting (obs. frukt-smoothie, juice). F.eks. melk, yogurt, is, banan, kald saft, grøt. Følge med på tegn til dehydrering og beskjed om rekontakt ved bekymring.

Generelt: tilstanden er en akutt, febril, selvbegrensende systemisk vaskulitt av de middels store arterier av ukjent årsak som oftest rammer barn under 5 år. Ubehandlet ca. 30 % risiko for å utvikles koronare aneurysmer, med behandling er risiko ca. 4%.

Klinikk: det finnes ingen diagnostisk test for Kawasakis syndrom. Diagnosekriterier: feber minst 5 dager og fire av fem av følgende symptomer: konjunktivitt (90% har bilateral ikke-eksudativ konjunktivitt), makulopapuløst utslett, ensidig forstørrede cervicale lymfeknuter, slimhinneforandringer på lepper og i munnhule, rubor og ødem i hender og fotsåler. Utslettet er ikke uniformt, kan være makulopapuløs, diffus erytrodermi, eventuelt erytema multiforme-liknende eksantem. Erythematøse og hovne hender og føtter. Høy CRP som ved bakteriell infeksjon.

Behandling: skjer på sykehus og består i intravenøse immunoglobuliner og acetylsalicylsyre. Lav terskel for å koferere med barnelege ved mistanke, selv om ikke alle kriterier er oppfylt.

Generelt: Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og unge med positiv test for aktuell eller gjennomgått SARS-CoV-2-smitte. Kawasaki-lignende bilde i kjølvannet av infeksjon med COVID-19. 40-50% tilfredsstiller kriterier for komplett eller inkomplet Kawasaki sykdom. Debuterer typisk 2 - 6 uker etter eksponering/smitte. Vær oppmerksom på at barn kan ha gjennomgått COVID-19 uten å bli testet grunnet mildt sykdomsforløp.

Klinikk: kan ha et stormende forløp med alvorlige og livstruende symptomer i form av sjokk-utvikling, respirasjonssvikt, nyreskade, koronare Det foreligger ingen spesifikk test, så man benytter følgende diagnosekriterier på sykehus:

1. Alder 0-19 år
2. Feber i ≥3 dager
3. Kliniske tegn til multiorgan-påvirkning (minst 2 av følgende)
   1. Utslett, bilateral ikke-purulent konjunktivitt, tegn til mukokutan inflammasjon (munnhule, hender, føtter)
   2. Hypotensjon eller sjokk
   3. Sviktende hjertefunksjon, perikarditt, valvulitt, eller påvist koronar patologi (inkluderer EKKO-funn eller forhøyet troponin eller NT-proBNP)
   4. Funn forenlig med koagulopati (forhøyet INR, forhøyet D-dimer)
   5. Akutte mage-tarmsymptomer (magesmerter, kvalme, oppkast)
4. Forhøya inflammasjonsmarkører (SR, CRP, eller prokalsitonin)
5. Ingen annen åpenbar mikrobiell årsak til inflammasjon, inkludert bakteriell sepsis og strepto-/stafylokokk toksisk sjokk syndrom
6. Holdepunkt for SARS-CoV-2 infeksjon
   1. Minst en av følgende
      1. Positiv SARS-CoV-2 RT-PCR
      2. Positiv serologi
      3. Positiv antigentest
      4. Kontakt med person med covid-19

Mange av ovennevnte kriterier har vi ikke anledning til å vurdere på legevakten. Lav terskel for innleggelse ved mistanke. På legevakten bør vi tenke mulig MIS-C ved:

• alder 0-19 år
• feber > 3 dager
• forhøyet CRP
• én eller flere av følgende: abdominale symptomer (magesmerter, kvalme, oppkst), bilateral konjunktivitt, mukokutan inflammasjon.

Behandling: på sykehus. Intravenøse immunoglobuliner, acetylsalicylsyre, steroider og væskebehandling og respirasjonsstøtte. På legevakten kan vi vurdere væskebehandling med NaCl 09% og gi oksygenbehandling i påvente av transport til sykehus.