Mistanke om ketoacidose. Ved utredning av hypoglykemi for å kartlegge om den er ketotisk eller ikke.
Bestilles fortrinnsvis elektronisk.
Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi
Urin, 10 mL
Se oversikt over Urinbeholdere
Pasientforberedelse
Ingen
Prøvetaking
10 mL frisk og velblandet urin, fortrinnsvis midtstråleprøve av morgenurin. Samles i en ren og tørr beholder fri for rengjøringsmidler. Urinen skal ikke sentrifugeres. Veiledning til korrekt urinprøvetagning finner du her
Holdbarhet
innen 2 timer
Acetoacetat (og for enkelte urinstikser: også aceton) i prøven reagerer med nitroprussat i alkalisk miljø. Dette utløser en fargeforandring i testfeltet, hvis intensitet er proporsjonal med mengden ketoner.
Ketonlegemer er en samlebetegnelse på acetoacetat, 3-hydroksybutyrat («beta-hydroksy-smørsyre») og aceton. De to førstnevnte er nedbrytningsprodukter først og fremst fra fettsyrer, men også fra ketogene aminosyrer. Ved sult og ubehandlet diabetes mellitus fører den lave insulinaktiviteten til økt nedbrytning av fettvev og økt tilgang på frie fettsyrer i leveren, der økt glukagonaktivitet stimulerer til økt dannelse av ketonlegemer. Alle vev, unntatt leveren selv, kan forbrenne ketonlegemer (ikke aceton). For sentralnervesystemet, som ellers bare kan forbrenne glukose, er ketonlegemer en spesielt viktig energikilde. Ketonlegemer blir fritt filtrert i nyrenes glomeruli og mesteparten blir reabsorbert i tubuli. Selv om reabsorpsjonen øker ved hyperketonemi, øker u-ketoner. Acetoacetat og 3-hydroksybutyrat er relativt sterke syrer. De utskilles derfor delvis i dissosiert form sammen med kationer (for eksempel Na+), mens H+ blir tilbake i kroppen og fører til acidose. Aceton, som ikke kan forbrennes i kroppen, utskilles via lungene (karakteristisk lukt) og i urinen.
De forskjellige urinstiksene har ulik følsomhet for ketoner. Man må derfor kjenne hvilken stiks laboratoriet anvender, se Urinstiks, tolkning. Stiksenes følsomhet for acetoacetat er 0,5-1,0 mmol/L. Positivt resultat graderes fra 1+ til 3+/4+.
Positiv test sees ved hyperketonemi som gir ketonuri. Ukontrollert diabetes mellitus og alkoholforgiftning er de to vanligste årsakene til ketoacidose hos voksne. Barn får raskere ketose ved faste enn voksne. Tilstander som medfører redusert tilgjengelighet av karbohydrater (sult, anoreksi, brekninger) eller økt forbruk av karbohydrater (tyreotoksikose og feber) vil også kunne gi ketonuri. Mer sjeldne årsaker er metabolsk sykdom, alkalose, økt glukokortikoidaktivitet (Cushings sykdom) og ved økt sekresjon av veksthormon (akromegali).
Lave verdier Negativ stix ved hypoglykemi kan gi mistanke om hyperinsulinisme eller defekter i fettsyreoksidasjonen eller ketogenesen.
Feilkilder: testfeltet reagerer på acetoacetat, men reagerer ikke på 3-hydroksybutyrat. Forholdet mellom acetoacetat og 3-hydroksybutyrat er ikke konstant, og hos enkelte diabetikere kan nesten utelukkende 3-hydroksybutyrat opphopes ved ketoacidose. I slike tilfeller kan stiksen gi villedende negative resultater initialt, med positiv resultat etter behandling når forholdet mellom acetoacetat og 3-hydroksybutyrat er normalisert. Falskt positiv test kan, avhengig av stiksfabrikat, ses etter inntak av valproat, levodopa, kaptopril, mesna (2-mercaptoetansulfonsyre) og andre stoffer som inneholder sulfhydrylgrupper og etter inntak av store mengder askorbinsyre. Sterkt farget urin kan gi vanskeligheter med tolkningen av resultatet. Uriner med høy spesifikk vekt og lav pH kan gi utslag som spor.
Negativ
Ikke akkreditert