Indikasjon
Diagnostikk ved mistanke om myelomatose og liknende tilstander, sammen med serum-proteinelektroforese. I denne situasjonen er analysen et bra alternativ til urin-proteinelektroforese. Prognostisk vurdering av pasienter som nylig har fått påvist myelomatose eller liknende plasmacellesykdommer. Kontroll av pasienter med lavsekretoriske plasmacellesykdommer, som oligo- og non-sekretorisk myelomatose og AL-amyloidose.
Referanseområde
Frie kappakjeder: 6,7 - 22,4 mg/L
Frie lambdakjeder: 8,3 - 27,0 mg/L
Kappa/lambda-ratio: 0,31 - 1,56 mg/L
Resultat og tolkning
Svært lav eller høy ratio sees ved lymfoproliferative sykdommer som myelomatose og Mb Waldenstrøm, men kan også sees ved andre monoklonale gammopatier som MGUS. Kombinasjonen av lymfoproliferativ sykdom og nyresvikt kan gi meget høye konsentrasjoner. Ved lymfoproliferative sykdommer er gjerne den involverte lettkjeden (kappa eller lambda) høy, mens den ikke involverte kan være supprimert eller normal. Økte frie lette kjeder i serum og normal kappa/lambda-ratio kan bl.a. ses ved nyresvikt, infeksjoner og autoimmune sykdommer.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Når plasmaceller lager immunglobuliner, dannes normalt et lite overskudd av lette immunglobulinkjeder (kappa og lambda). Pasienter med monoklonale plamacellesykdommer (f.eks. myelomatose, AL amyloidose og Mb Waldenstrøm)) har ofte økt konsentrasjon av frie kappa- eller lambdakjeder. Hvis konsentrasjonen overskrider nyrenes evne til å bryte ned disse proteinene, utskilles de monoklonale frie lette kjedene i urinen (Bence Jones proteinuri). Måling av frie lette immunglobulinkjeder i serum kan benyttes til diagnostikk, kontroll og prognosevurdering av monoklonale plasmacellesykdommer.