Hjertestans

1. Prekordialt slag hvis sirkulasjonsstansen er bevitnet/monitorert

2. Brystkompresjoner med frekvens > 100/minutt så dype som mulig uten å knekke ribbein. Før luftveiene er sikret utføres kompresjon/ventilasjon i forholdet 30 : 2. Når luftveien er sikret, gjøres kontinuerlige brystkompresjoner uavhengig av ventilering. Har pas. invasiv BT-måling tilstrebes diastolisk trykk > 25 mmHg. Avbryt kompresjonene hvert 3. minutt i maks. 10 sekunder for kontroll av EKG og carotispuls (kun ved mulig pulsgivende rytme).

3. Defibriller ventrikkelflimmer (VF) eller pulsløs ventrikkeltakykardi (VT). Start med 200 J. Ved behov for nye støt økes til maksimal energi.

Etter hvert støt fortsettes alltid brystkompresjonene umiddelbart i 1 min før ny kontroll av EKG/puls. Ved fortsatt sirkulasjonsstans fortsettes brystkompresjonene i ytterligere 2 min før ny EKG-/pulskontroll og ev. nytt støt.

Ved asystoli (AS)/pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) gis ikke støt, men brystkompresjoner uavbrutt i 3 min før ny EKG-/pulskontroll.

4. Intuber pas. og ventiler med frekvens 8 – 10/min. Koble til ETCO₂ hvis mulig; ETCO₂ > 2,5 kPa indikerer effektive brystkompresjoner. Verifiser korrekt tubeposisjon hvert 5. – 10. minutt pga. av fare for tubeforskyvning. Tenk på pneumothorax i forbindelse med brystkomprimering. Kapnografi monitorering bør kobles opp for verifisering av tubeposisjon og kan være nyttig ifm deteksjon av ROSC, plutselig ny stans og for å vurdere kvaliteten på kompresjonene underveis.

5. Etabler intravenøs tilgang med venekanyle i høyre v. jugularis interna, i v. jugularis eksterna eller ved intraossøs tilgang.

6. Gi 1 mg adrenalin iv. etter 1 min ved fortsatt VF/VT og etter 3 min ved fortsatt AS/PEA. Heng opp væske for å skylle adrenalinet inn. Begrens væsketilførselen dersom hjertestansen mest sannsynlig er kardialt betinget.

7. Tøm magesekken med grov ventrikkelsonde.

8. Start hypotermibehandling etter ROSC hvis indikasjon. Se kap. om ”Behandling og oppfølging av pas. som er resuscitert etter hjertestans” i Metodebok i akutt indremedisin.

Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) og Asystoli

Oppretthold alle generelle tiltak. Avbryt brystkompresjonene i maks. 10 sekunder hvert 3. minutt for ny EKG-/pulskontroll. ETCO₂ > 4 kPa kan være indikasjon på egensirkulasjon. Gi volum ved mistanke om hypovolemi. Ta arteriell syre/base, korriger metabolsk acidose, hyperkalemi og hypokalsemi. Punktér ev. trykkpneumothorax, tapp ev. hjertetamponade. Vurder trombolyse under pågående HLR dersom ETCO₂ er vedvarende lav. Tenk på antidot ved intoksikasjon.

Vedvarende VF

Sjekk elektrodeplassering. Forsøk anteroposterior defibrillering. Plassér fremre elektrode prekordialt rett til venstre for sternum og bakre elektrode mellom venstre scapula og columna. Forsøk ev. defibrillering før hjertet får tid til å fylle seg (umiddelbart etter brystkompresjon). Avvent defibrillering av flimmer med lav amplitude (skal behandles som AS). Defibriller når flimmeren har fått høyere amplitude (grov AF).

Residiverende VF (= vellykket defibrillering men tilbakefall til VF):

1. Amiodaron 300 mg iv. + 150 mg iv.
2. Trombolyse eller PCI under pågående kompresjoner

Hypoterm hjertestans og ECMO kriterier: se egne retningslinjer.

Vurder bruk av hjertekompresjonsmaskin (LUCAS) ved hjertestans på PCI lab og ifm transport av pasienter med hjertestans.

Fyll ut gjenopplivningsjournal som finnes i alle akuttkofferter. Originalen legges i pas. oppholdsmappe, kopien leveres i Kirurgisk serviceklinikks ekspedisjon.