Kognisjon og kommunikasjon

For beskrivelse av kognitive endring vises det til Langtidsfølger – kognitive endringer.

Nevropsykologisk utredning

I fase 4 har psykolog ved lokal barnehabilitering ansvar for å gjennomføre nevropsykologiske utredninger. Formålet med nevropsykologisk undersøkelse er å kartlegge styrke - og vanskeområder og overvåke bedring og utvikling over tid etter skade. Den nevropsykologiske undersøkelsen danner grunnlag for pedagogisk innsats, tiltaksanbefalinger, justeringer av igangsatte tiltak for å bedre utviklingsmulighetene og rådgiving.

Anbefalte testintervaller

Følgende testintervaller anbefales som veiledende, og må vurderes individuelt:

• Barn som gjennomgår primær re-/habilitering (fase 3) der nevropsykologisk undersøkelse inngår anbefales re-testing 1 år etter skade og ved sentrale overganger som et minimum; skolestart (5/6 år), mellomtrinnet (9/10 år), ungdomstrinnet (12/13 år), videregående skole (15/16 år) og ved behov før fylte 18 år. Det bør i tillegg vurderes individuelt om det er behov for nevropsykologisk undersøkelse ved overgang til mellomtrinnet (9/10 år).

• Før fylte 16 år bør det ved behov gjennomføres utvidet nevropsykologisk førerkortvurdering av egnethet til å starte kjøreopplæring. Dette bør fortrinnsvis ivaretas av psykolog ved lokal barnehabilitering. I komplekse saker der det er behov for vurdering av tilpasning i bil grunnet motoriske vansker eller der lokal barnehabilitering ikke har kompetanse på vurdering av helsekrav for førerkort, bør lege/psykolog ved barnehabilitering eller fastlege sende henvisning til Avdeling for vurdering, Sunnaas Sykehus HF.

Psykolog ved lokal barnehabilitering har ansvar for å innkalle barn/ungdom som utskrives til hjemmet direkte fra sykehus (fase 2) til nevropsykologisk undersøkelse etter utskrivelse.

Kartlegging

En nevropsykologisk utredning bør være rettet mot kjerneområdene av kognitive funksjoner; generell intellektuell kapasitet, sensomotorikk, psykomotorisk tempo og mental effektivitet, oppmerksomhet, verbal- og visuell innlæring og hukommelse, språk, visuell problemløsning, visuospatiale evner og eksekutive funksjoner.

Testmetodikk må tilpasses barnets alder, utviklingsnivå og funksjonsvansker etter skade. I Verktøykasse (Forslag til nevropsykologiske testbatteri etter alder og funksjonsområde) angis en oversikt over funksjonsområder og forslag til relevante tester. Verktøykasse (Forslag til spørreskjemaer som kan brukes som del av oppfølging av barn og ungdom med EHS) gir en oversikt over aktuelle spørreskjemaer som kan benyttes. Oversikten er ment som veiledende for psykologer tilknyttet barnehabiliteringer, HSØ.

Omfanget av den nevropsykologiske utredningen vil variere ut fra barnets alder og funksjonsnivå. Utredningen må også tilpasses barnets kapasitet og trettbarhet, sensomotoriske vansker og språk. Tolkning av spesifikke kognitive funksjoner kan være utfordrende og ofte er flere funksjoner påvirket samtidig.

Undersøkelsen bør også inneholde kartlegging av barnets funksjon i dagliglivet både hjemme og barnehage/skole. Et barn kan prestere adekvat på tester av oppmerksomhet i skjermede omgivelser, men likevel ha oppmerksomhetsvansker og være overfølsomme for lyd og lys i et klasserom med mange visuelle- og auditive inntrykk. Regne-, lese- og skriveferdigheter bør også kartlegges i samarbeid med PPT og Statped. I tillegg bør det innhentes informasjon om barnets premorbide funksjon, familiefungering og mestringsstrategier. Det vil også være aktuelt å observere barnet i sitt kjente miljø i barnehage/skole.

Vurdering av funksjonsdiagnoser

EHS hos barn er ikke en eksklusjonsdiagnose i forhold til nevroutviklingsforstyrrelser i henhold til diagnosemanualen ICD – 10 [48]. EHS kan føre til globale eller spesifikke funksjonsvansker som f. eks språkforstyrrelse (F80), spesifikke lese-/skrive – og regnevansker (F81). Ved globalt nedsatt evnenivå og adaptiv funksjon bør psykolog i barnehabilitering gjennomføre en diagnostisk utredning i henhold til «Regional retningslinje for diagnostisk utredning av barn ved spørsmål om utviklingshemming» [49]. Det understrekes at man skal utvise varsomhet med diagnostisering av psykisk utviklingshemming (F70-F79) kort tid etter EHS da hjernen fortsatt er i utvikling og en vil forvente bedring i flere år etter skade.

Tiltak

For tiltak angående kognitive vansker/kognitiv rehabilitering se Kognisjon/kognitiv re-/habilitering.

Språk

For utdypende informasjon om tema se Langtidsfølger – språk og kommunikasjon. For Kartlegging av språkfunksjon og tiltak se også "Språkfunksjon" under Kognisjon/kognitiv re-/habilitering (Se for øvrig statped.no for mer utfyllende informasjon, Språk og tale, Afasi).

ASK

Etter en EHS kan ulike aspekter av språket være rammet og i en tidlig fase er det mange som har behov for ASK.

De fleste som mister talespråket etter en EHS får funksjonell tale tilbake etter kort tid, mens det for andre kan det ta flere år og for en liten gruppe vil dette bli et varig behov for ASK [50]. Noen får også vedvarende forståelsesvansker. Det vil særlig være barn som har fått en alvorlige motoriske og/eller kognitive vansker som følge av den ervervede skaden, samt barn som har hatt et post-operativt forløp med cerebellar mutisme etter behandling for svulst i bakre skallegrop, som kan ha et langvarige ASK-behov. Alle har imidlertid krav på å få et kommunikasjonssystem som gjør en i stand til å uttrykke seg og få mulighet til å kommunisere med andre, jmft. Opplæringslovens § 2-16, § 3-13 og §5-1.

Det er vanskelig å forutsi hvordan talen vil kunne komme seg etter skaden og det er viktig å sette i gang tiltak raskt etter skade [50]. ASK vil derfor som regel være igangsatt før fase 4. ASK behovet kan imidlertid endre seg etter hvert og i fase 4 vil det komme fram nye behov når barnet er tilbake i sitt vante hjemmemiljø med familie, venner, i barnehage eller skole. Aktuelle ASK tiltak vil variere ut fra alder og språkferdigheter før skade. Tiltakene må justeres etter hvert som barnet blir eldre og behovene endres.

ASK er særlig aktuelt når et barn har motoriske vansker. ASK kan ha ulikt kompleksitetsnivå og både papirbaserte og elektroniske hjelpemidler kan være aktuelt. Det er viktig å finne frem til den modaliteten og det kompleksitetsnivået som matcher barns forståelsesnivå og som best setter barnet i stand til å uttrykke seg. Det vil derfor være behov for en grundig tverrfaglig og tverretatlig kartlegging ved lokal barnehabilitering i samarbeid med Statped av flere kognitive, motoriske og medisinske områder i prosessen med vurdering og valg av ASK-tiltak [51].

Kartlegging

Hvilke test- og kartleggingsinstrumenter som benyttes i grunnutredningen vil avhenge av barnets alder, samt skadens art og alvorlighetsgrad. I grunnutredningen vil det være aktuelt å benytte redskaper nevnt i Verktøykasse (Forslag til kartleggingsverktøy for motorikk, smerte og deltakelse (alle faser)) og Verktøykasse (Forslag til nevropsykologiske testbatteri etter alder og funksjonsområde). Ved større kognitive og/eller motoriske vansker kan det være viktig å legge større vekt på kartlegging av grunnleggend ferdigheter, av språkforståelse og ikke-språklige evnenivå med tester som ikke stiller samme krav til finmotoriske ferdigheter enn ved standard nevropsykologisk utredning.

Testing krever ofte en tilpasning av responsmodaliteten, slik at barnet kan vise sin forståelse ved å peke ut ett blant flere svaralternativ på standardiserte tester med flervalgsalternativ [52]. Barnet kan peke med hånden om det er mulig, eller det kan tilrettelegges for peking med blikk eller benyttes partnerassistert skanning der svaralternativene systematisk pekes ut og barnet så bekrefter eller avviser hvert alternativ.

Videre vil det være aktuelt med en ASK utredning hvor modalitet (eks grafiske tegn eller håndtegn), kompleksitet av språket/ASK systemet, samt betjening og bruken av ASK hjelpemiddelet kartlegges nærmere [51].

Oppfølging

Fager og Spellman (2010) erfarte at de som får en varig talevanske som oftest også har en betydelig kognitiv vanske som det må tas hensyn til [50]. Samtidig beskrives det at de som hadde lese- og skriveferdigheter før skade, ofte mestrer å stave/lese også etter skade [53]. Dette er eksempler på hensyn som tas i en ASK utredning for denne gruppen. Det blir viktig å kartlegge lese- og skriveferdigheter for barn i skolealder.

I fase 4 anbefales det å opprette et ASK team hvor foreldre og fagfolk samarbeider målrettet om barnets ASK. Det bør legges en plan for nødvendig opplæring av barnet, foreldre og skole/barnehage. Både barnehabilitering, Statped og NAV Hjelpemiddelsentralen tilbyr kurs. Kontinuerlig oppfølging og tilpasning er viktig. Det anbefales å gjennomføre ny kartlegging i forkant av naturlige overganger i skoleløpet, eller når det viser seg at ASK tiltak ikke fungerer [51].