Det skal sendes melding til barnevernet om alle barn der det er mer enn en vag mistanke om mishandling. Det stilles ikke krav om sikker kunnskap om at barnet befinner seg i en slik situasjon.

• Alt helsepersonell har selvstendig meldeplikt.  
• Alle tilfeller hvor det er utført medisinsk utredning på grunn av mistanke om mishandling og hvor det ikke er kommet til en konklusjon om at det ikke er holdepunkter for mishandling, vil være meldepliktig til barneverntjenesten.
• Barn som innlegges som følge av overstadig beruselse eller selvskading, representerer alvorlig atferdsavvik (barnevernloven § 4-24 ), og vil være meldepliktig til barneverntjenesten dersom ikke andre forhold klart taler i mot dette.
• Som alvorlig omsorgssvikt regnes også kjønnslemlestelse. Dette er i tillegg straffbart og helsepersonell har avvergeplikt, jf straffeloven § 284.
• Spesifikt for seksuelle overgrep er at disse i en del tilfeller ikke er begått av personer i nær familie, og at barnet lever i en ivaretakende og støttende familie. I slike tilfeller utløses ikke nødvendigvis opplysningsplikten. Det kan likevel være fornuftig at barnevernet informeres, dels for å koordinere hjelp til barnet og familien og dels for å få informasjon om en mistenkt overgriper. Her bør som hovedregel meldingen avklares med foreldrene og eventuelt ungdommen.
• Barn som innlegges med aksidentell skade som følge av manglende tilsyn eller beskyttelse, kan være utsatt for omsorgssvikt og melding bør vurderes.

• Man kan drøfte saken med barneverntjenesten uten å navngi barnet for å søke råd om eventuell melding og anmeldelse, og om hvordan foresatte skal informeres.
• På kveld og helg kan barnevernvakten kontaktes. Ringer man Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111 blir man direkte satt over til lokal barnevernvakt.
• Det bør gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle i hvilken grad detaljer i bekymringen skal gjennomgås med omsorgspersonene før melding sendes til barneverntjenesten. Avtal med barneverntjenesten når, hvordan og av hvem foreldrene skal informeres slik at videre undersøkelser ikke spoleres.
• Hovedmålet er å sikre barnet slik at det ikke utsettes for flere overgrep, men også å bidra til en god oppfølging og best mulig livskvalitet for barnet videre.
• I saker hvor helsepersonell er bekymret for et barn, men hvor meldeplikten etter hlspl § 33 ikke vurderes som utløst, er det anbefalt å drøfte med foreldrene hvorvidt de samtykker til en melding til barneverntjenesten med tanke på eventuelle hjelpetiltak. Dette vil for eksempel være aktuelt der en observerer eller får kjennskap til risikofaktorer knyttet til familiesituasjonene eller for manglende omsorgsevne, men hvor en ikke har holdepunkter for at mishandling har skjedd.

• Har et barn vært utsatt for mishandling og/eller overgrep, så foreligger det fare for gjentakelse. Avvergeplikten tilsier da at det er nødvendig å varsle politi, og rundskrivet Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet (IS-9/2015) gjør det klart at hvis det er sannsynlig at det dreier seg om gjentatt mishandling, og særlig hvis barn er involvert, skal politiet varsles. Det er ikke alltid sykehusinnleggelse eller melding til barnevern gir nødvendig beskyttelse.
• Sannsynlig påførte skader som trenger medisinsk behandling eller overvåkning i sykehus vil kunne betraktes som alvorlig nok til at helsepersonell har plikt til å melde til politi.
• Mindre alvorlige skader som følge av mishandling og seksuelle overgrep, er også resultat av en kriminell handling (Barneloven § 30, tredje ledd), men her vil det være naturlig at barneverntjenesten melder til politiet, da de har myndighet til å handle i barnets interesse.
• Det må være rimelig grunn til å mistenke alvorlig mishandling for at helsepersonell har avvergeplikt og skal varsle politi.
• En skal gi politiet et realistisk bilde av hvor sterk mistanken er, og hvor sikker en ut fra medisinske betraktninger kan være, på at skaden ikke har annen årsak.
• Man kan rådføre seg med politiet i enkeltsaker uten å navngi pasienten.
• Politiet får gjort en bedre etterforskning om de blir kontaktet tidlig. God politietterforskning er viktig både for barnets og foreldrenes rettsikkerhet. Avvent kun svar på undersøkelser som det er sannsynlig at vil endre bildet, og informer politiet om hva som gjenstår av utredning. Drøft med politiet når og hvordan foreldrene kan informeres. Det er viktig at foreldrene i så liten grad som mulig kan samordne forklaringer og fjerne eventuelle bevis.
• Kontakt politiet på direktenummer: 02800, eller nødnummer: 112.

Telefonnumnmer: 67 50 47 70

Åpningstider:

Man-tors  08.30-23.00

Fre          08.30-01.00

Lør          11.00-01.00

Søn         11.00-23.00