Claviculafrakturer

Sist oppdatert: 25.02.2025
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S42.0 Brudd i krageben (clavicula).

S42.7 Flere brudd i krageben (clavicula), skulderblad (scapula) og overarmsben (humerus).

Bakgrunn/generelt 

  • hyppig fraktur som utgjør mellom 2 og 5% av alle brudd hos voksne.
  • vanligst hos barn og ungdom.
  • 1/3 av clavikulafrakturer hos menn og 1/5 av clavikulafrakturer hos kvinner forekommer i aldersgruppen 13–20 år.

Viktige moment og fallgruver 

  • Ved større skadeenergi bør man vurdere assosierte skader som scapulafraktur, ribbeinsbrudd, hemo-/pneumothoraks og plexus brachialisskade.
  • Brudd i glenoid/scapula på samme side samtidig kan resultere i "floating shoulder". Ustabil skade som må henvises ortoped.
  • Husk at fysen medialt er en av de siste fysene som lukkes(begynnelsen av 20-årene) da en akutt fraktur/luksasjon hos en ung pasient i dette område kan være en epifysiolyse.

Skademenkanisme og -anamnese 

Vanligste skademekanisme er fall direkte på skulder, men kan også forekomme ved indirekte traume ved fall på strak arm eller ved direkte traume med objekt mot skulder.

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Lokalisert hevelse og smerter over bruddsted på clavikula.
  • Smerte ved bevegelse i skulderledd
  • Vinkelfeilstilling og forkortning kan være synlig klinisk.
  • Viktig med vurdering av hudstatus (åpent brudd ? truet hudsirkulasjon?) og distal nevrovaskulær status!
  • Ved tydelig forkortning røntgenologisk bør man måle klinisk forkortning. Måles ved å sammenligne avstand fra SC ( sternoclavikulær) - til AC (acromioclavikulær)- ledd på frisk og skadet side.
  • OBS stor skadeenergi -- > vurder mulig assosierte skader:
    • Scapulafraktur.
    • Ribbeinsbrudd.
    • Hemo-/pneumothoraks.
    • Plexus brachialisskade.

Bildediagnostikk 

  • Røntgen front er ofte tilstrekkelig.
  • Vinklet røntgenbilde bør tas ved disloserte frakturer hos voksne og hos barn som nærmer seg utvokst for bedre å kunne vurdere om frakturfragmenter har større avstand enn 1 benbredde.

 

en beinbreddes dislokasjon over en beinbreddes dislokasjon

KLASSIFIKASJON 

AO/OTA :

 

Lateral (15-20%) Skaft (70-80%) Medial (ca.5%)

Skaftfrakturene klassifisers videre som simple toparts(A), med intermediærfragment(B) eller komminutte frakturer(C)

Vurdering og behandling 

  • De fleste clavikulafrakturer kan behandles konservativt med Collar-and-cuff (CnC).
  • Claviculafrakturer hos barn behandles nesten alltid konservativt selv ved stor dislokasjon.
  • Operativ behandling bør vurderes ved åpne brudd, truet hud eller assosierte skader på nerver og/eller kar.

 

Skaftfrakturer

  • viktig å vurdere komorbiditet og compliance før man tar stilling til operativ behandling
  • Relativ operasjonsindikasjon
    • over en beinbreddes dislokasjon
    • rotert/tverrstilt intermediærfragment
    • forkortning over 2 cm( måles klinisk ; SC- til AC-ledd begge sider)
  • Spesiell krav i arbeid eller sport må vurderes kritisk og individuelt

 

Laterale claviculafrakturer

  • udisloserte/ lite disloserte frakturer behandles konservativt med CnC.
  • stor feilstilling/dårlig beinkontakt gir risiko for manglende tilheling og operasjon bør vurderes.
  • viktig å vurdere komorbiditet og compliance før man tar stilling til behandling.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

Se metodebok Ortopedisk avdeling HUS Claviculafrakturer

 

Generelt

  • Åpne frakturer.
  • Truet hud over frakturen.
  • Assosierte skader på nerver/kar.

 

Etter lokalisasjon - NB! vurder compliance og comorbiditet før du evt. kontakter OT

  • Mediale fraktuer med dislokasjon over 1 benbredde.
  • Midtskaftsfrakturer:
    • rotert Intermediærfragment, spesielt tverrstilte (z-konfigurasjon).
    • Klinisk forkortning på > 20 mm.
    • Kfr. OT ved > 1 benbreddes dislokasjon hos utvokste eller voksne
    • Uttalt hudpåstand.
  • Laterale frakturer med stor feilstilling.

Konservativ behandling og kontroll 

Voksne og barn over 12 år

  • Collar-and-cuff som smertelindring i 1-2 uker, ta armen ut av CnC og beveg i albue og hånd, pendeløvelser.
  • Kontroll med røntgen etter 10–12 dager.
  • Ved lateral fraktur med dårlig beinkontakt bør man vurdere kontroll med røntgen etter 6 uker
  • Oppstart med fysio hos voksne og større barn ved 1. kontroll. Starte gradvis økende bevegelsesutslag under skulderhøyde.
  • Fra 6 uker etter skade bevegelse over skulderhøyde og gradvis økende belastning.
  • informer pasienten om rekontakt ved manglende klinisk bedring 6 uker skade.
  • Unngå risikoaktiviteter i minst 12 uker.

 

Barn under 12 år

  • Kontroll med/uten røntgen etter 1 uke.
  • Ofte ikke nødvendig med kontroll hos små barn med udisloserte frakturer (under 7–8 år) om foreldre får god informasjon om forventet forløp og kan ta kontakt for time ved behov.
  • info om å bruke løse klær som er vide i halsen eller jakke. Starte med skadet arm ved påkledning og frisk arm ved avkledning for at det skal være minst mulig smertefullt. Oppfordre foreldre til å informere personalet i barnehage.
  • Viktig å informere om forventet calluskul over bruddsted.
  • de yngste informeres om å unngå risikoaktivitet 6 uker etter skaden.
  • hos dem med disloserte brudd som nærmerer seg vekststopp bør man avvente risikoaktivitet i 12 uker.

Komplikasjoner 

Mal union

  • Vinkelfeilstilling.
  • Forkortning.
  • Dårlig kosmetisk resultat.
  • Noen forkortninger kan gi funksjonelle eller nevrologiske problemer (oftest ved forkortning over 2 cm).

 

Delayed union og non union

  • Forsinket tilheling (inntil 3 måneder etter skaden) og pseudoartrose (etter 3–6 måneder) er vanlig ved disloserte laterale clavikulafrakturer men forekommer også ved frakturer i midtre clavikula.

REFERANSER 

  • Metodebok ortopedi HUS
  • Up-to-date
  • Metodebok ortopedi OUS Ullevål