Indikasjon
Mistanke om hyperparathyreoidisme. Utredning av malabsorbsjon. Utredning av tilstander med tretthet og muskelsvakhet.
Referanseområde
0 - < 1 måned: 1,3-2,5 mmol/L
1 måned - < 4 år: 1,0-2,2 mmol/L
4 år - < 13 år: 1,0-1,9 mmol/L
13 år - < 18 år: 0,8-1,7 mmol/L
Kvinner ≥ 18 år: 0,70 - 1,40 mmol/L
Menn ≥ 18 år: 0,61 - 1,29 mmol/L
Resultat og tolkning
Sterkt økte verdier ses ved langtkommen nyresvikt.
Moderat forhøyede verdier ses ved hypoparatyreoidisme, D-vitaminintoksikasjon, nyresvikt av moderat grad, acidose, hemolyse, akromegali.
Lave verdier ses ved hyperparatyreoidisme, D-vitaminmangel, malabsorpsjon av fosfat pga. fosfatbindende antacida, metabolsk og respiratorisk alkalose, underernæring, alkoholisme, under behandling av diabetisk koma, diverse tubulære defekter (for eksempel Fanconi-syndrom), renal tubulær acidose, familiær hypofosfatemi og ved langvarig parenteral nutrisjon uten fosfattilskudd.
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
Bakgrunn
Fosfat inngår i en hel rekke viktige biokjemiske prosesser og er en bestanddel av mange vitale molekyler. Absorbsjon av fosfat fra tarm stimuleres av D-vitamin. Parathormon er med på å regulere plasmakonsentrasjonen av fosfat ved å hemme reabsorbsjonen i nyretubuli. Glukosetilførsel og alkalose (særlig respiratorisk) stimulerer til økt opptak av fosfat i cellene, mens acidose fører til at fosfat vandrer ut av cellene. Fosfatmangel kan gi symptomer fra CNS og muskulatur (tretthet, muskel-svakhet, pareser, parestesier, kramper).