CASR (locus: 3q21)
Locus | Fenotype | OMIM nr | ARV |
3q13.3-q21.1 | Familiær Hypokalsiurisk Hyperkalsemi (FHH-1) | 14598o | AD |
Autosomal dominant hypokalsemi (ADH-1) | 601198 | AD | |
Neonatal Hyperparatyreoidisme (NSHPT) | 239200 | AD,AR | |
Idiopatisk Generalisert Epilepsi-8 (EIG8) | 612899 |
EDTA-rør- NB! Prøven skal ikke sentrifugeres. Fullblod sendes.
Det kreves relevant klinisk informasjon om pasienten. Relevant klinisk informasjon er symptomer, tegn eller funn forenlig med tilstanden det testes for eller at en slik test har behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. For utredning av familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi (FHH) kreves Kalsium-ekskresjon (CaE) og /eller kalsium‐ kreatinin clearance ratio (CCCR) oppgitt på rekvisisjonen. For beregning av CaE og CCCR; se nasjonal veileder i endokrinologi. Pasienten må ha 25(OH)Vit D‐konsentrasjon ≥ 50 nmol/l før urinsamling utføres fordi D-vitamin mangel gir lav kalsiumutskillelse.
Polymerase-kjedereaksjon (PCR)-amplifisering med påfølgende cyclesekvensering (Sanger-sekvensering) av exon 2 -7 i genet for kalsium-sensing reseptor (CASR) for å påvise sekvensvarianter (mutasjoner) som kan ha innvirkning på kalsium-reseptorens sensitivitet.
Familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi type 1 (FHH-1) (OMIM nr.:145980)
Incidens 1:78000. Autosomalt arvelig tilstand med høy grad av penetrans som skyldes inaktiverende mutasjoner i CaSR. FHH karakteriseres av biokjemisk livslang forhøyet s‐kalsium og s‐magnesium, lav s-fosfat og lav urin‐kalsium utskillelse samt normal eller lett økt parathormon (PTH) konsentrasjon. Individene er oftest asymptomatiske og tilstanden regnes som benign. CaE < 14 μmol/l gir en spesifisitet på 95% og sensitivitet på 62% for FHH. CCCR < 0,01 taler for FHH. CCCR 0,01- 0,02 representerer en gråsone mellom familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi (FHH) og primær hyperparatyreose(PHPT).
Ca. 65% av FHH pasientene har mutasjon i CaSR, 5% har mutasjon i AP2S1 og < 1% har en mutasjon i GNA 11. De resterende 30% av FHH pasienter antas å ha genetiske forstyrrelser som ikke er identifisert enda.
FHH2 (OMIM nr 145981) skyldes inaktiverende mutasjon i genet for GNA 11 som koder for G-protein subunit-a11 (Ga11).
FHH3 (OMIM #600740) skyldes inaktiverende mutasjon i AP2S1 genet som koder for adaptor protein-2 s-subunit (AP2s).
Autosomal Dominant Hypokalsemi (HYPOC1) (OMIM nr.:601198).
Autosomal dominant hypokalsemi type-1 skyldes aktiverende mutasjoner i CASR. Tilstanden er assosiert med lav eller normal serum parathyroid hormon konsentrasjon (PTH). Omtrent 50% av patientene har mild eller asymptomatisk hypokalsemi, rundt 50% har parestesier, karpopedale spasmer og anfall, rundt 10% har hyperkalsiuri med nefrokalsinose eller nyrstein, og mer enn 35% har ektopiske og basal ganglie kalsifikasjoner. Pasientene blir ofte feildiagnostisert til å ha hypoparatyreoidisme. Dersom de behandles med vitamin D for å korrigere hypokalsemien kan det forårsake hyperkalsiuri, nefrokalsinose og nyre‐svikt. For å unngå feilbehandling behøver disse pasientene korrekt diagnose.
HYPOC2 (OMIM # 615361) Autosomal Dominant Hypokalsemi type 2 skyldes aktiverende mutasjoner i GNA11 genet.