Lateral kondylfraktur hos barn

Sist oppdatert: 04.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Per-Henrik Randsborg
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Lateral kondylfraktur humerus S 42.4

Bakgrunn 

Lateral kondylfraktur er en intraartikulær skade og hyppigere enn fraktur i mediale kondyl. Forekommer gjennom hele barndommen, men vanligst i førskolealder.

Kliniske funn 

  • Smerte og hevelse i albuen, gjerne direkte over laterale/radiale kondyl.
  • Feilstilling er uvanlig.
  • Evt. misfarging.
  • Nevrovaskulære utfall forekommer sjeldnere enn ved suprakondylære brudd.

Radiologiske undersøkelser 

Rtg albue H/V

De fleste skadene er epifysiolyser Salter Harris type IV. Skaden kan være vanskelig å se på røntgen siden distalfragmentet ikke er mineralisert hos de minste barna. Rekkefølgen av mineraliseringen er fastsatt, og kan være nyttig å kunne for å se om et fragment ”mangler”. Røntgen av den friske albuen til sammenlikning kan hjelpe, evt. CT.

 

Come rattle my tree of love

Huskeregel for når de ulike delene av en barnealbue er synlig på røntgen (dvs mineralisert):

  1. Come (Capitellum) ca 1-3 år
  2. Rattle (Radius hode) 3-5 år
  3. My (Medial kondyl) 4-7 år
  4. Tree (trochlea) 7-9 år
  5. Of (olecranon) 9-11 år
  6. Love (Lateral kondyl) 9-13 år

Behandling 

Konservativ behandling

Kun minimalt dislokerte brudd kan behandles konservativt, dvs med albuegips i 3-4 uker.

 

Operasjonsindikasjon

  • Dislokerte brudd ( >2 mm) henvises til operasjon med åpen reposisjon og pinne- eller skruefiksasjon.
  • Feilstillingen er ofte verre enn røntgen kan gi inntrykk av og konservativ behandling av dislokerte brudd gir hyppig dårlige resultater.

Prosedyrekoder  

  • Åpen reposisjon av kondylfraktur NBJ 11
  • Pinnefiksasjon av kondylfraktur NBJ 41
  • Skruefiksasjon av kondylfraktur NBJ 71

Grønnskjema 

  • Ryggleie
  • Blortomhet

Operasjonsteknikk 

Lukket reposisjon er vanskelig fordi underarmens ekstensormuskulatur som fester til laterale kondyl ofte vil dislokere og rotere distalfragmentet. Man gjør direkte tilgang over kondylen og reponerer fragmentet. Dersom det er stort nok kan skruefiksasjon benyttes. Ved pinning bør pinnene divergere slik at fragmentet ikke blir dislokert igjen av draget fra ekstensorapparatet.

Oppfølging 

Konservativ behandling

  • Kontroll med røntgen etter 1 uke. 4 uker i gips.
  • Fysioterapi er ikke nødvendig.

 

Postoperativt

  • Avgipsing og pinnefjerning etter 4 uker i gips ved ortopedisk poliklinikk.
  • Ved skruefiksasjon kan gipsetiden være kortere.
  • Dersom skruen skal fjernes må dette gjøres tidligst etter 3 mnd.

Prognose 

Det fleste tilheler helt uten senfølger.