Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Hemoglobin

Sist oppdatert: 08.09.2023
Akkreditert: ISO15189
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Mistanke om anemi eller polycytemi. Kontroll av kjent anemi og polycytemi. Kontroll av pågående blødning. Oppfølging av pasienter som blir behandlet med medikamenter som kan hemme erytropoiesen, eksempelvis cytostatika og ACE-hemmere.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
EDTA-rør

Unngå langvarig stase. Bland røret grundig (vend 10 ganger) etter prøvetaking.

 

Holdbarhet

72 timer

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe Kvinner
g/dL
Menn
g/dL
0 - 6 dager 14,5 - 23,0 14,5 - 23,0
1 - 4 uker 12,5 - 21,0 12,5 - 21,0
5 - 8 uker 10,0 - 18,0 10,0 - 18,0
2 - 5 mnd 9,0 - 14,0 9,0 - 14,0
6 mnd - 12 mnd 10,0 - 13,5 10,0 - 13,5
1 - 5 år 10,6 - 14,0 10,6 - 14,0
6 - 11 år 11,4 - 14,6 11,4 - 14,6
≥ 12 år 11,7-15,3 -
12 - 13 år - 12,0 - 15,0
14 - 15 år - 12,4 - 16,2
16 - 17 år - 13,2 - 16,7
≥ 18 år - 13,4 - 17,0

Tolkning 

Lave verdier er per definisjon anemi. Årsaker til anemi er mange, men i allmennpraksis dominerer jernmangel, enten pga. menstruasjonsblødninger, tarmblødninger eller mangelfullt inntak av jern. Nest hyppigste årsak er anemi sekundær til annen sykdom, som oftest kronisk inflammasjon, men anemi forekommer ved en rekke sykdommer som nyre- og leversvikt, alkoholisme, hypotyreose, leukemi og andre blodsykdommer. Blant innvandrere sees hyppig en genetisk betinget anemi, som enten skyldes nedsatt syntese av betaglobin-kjeder (beta-talassemi), alfaglobin-kjeder (alfa-talassemi) eller unormale hemoglobinvarianter. Men også blant innvandrere er jernmangel hyppigste årsak til anemi. Sjeldnere årsaker til anemi er hemolyse, kobalamin- og/eller folatmangel. I en generell sykehuspopulasjon er sekundær anemi meget vanlig.

 

Høye verdier sees oftest ved relativ polycytemi forårsaket av dehydrering, der den samlede erytrocyttmassen er normal, og ved absolutt polycytemi, der den samlede erytrocyttmassen er økt. Årsaker til absolutt polycytemi er polycytemia vera eller sekundær polycytemi på grunn av kronisk hypoksi, erytropoietinproduserende tumor, eller andre sjeldne genetiske tilstander.

 

Ved mistanke om talassemi eller hemoglobinvarianter kan det rekvireres "Hemoglobinopatiutredning" som laboratoriet videresender til OUS.


Feilkilder

Falskt for høy verdi kan måles ved uttalt hyperlipidemi og ved meget høyt antall leukocytter.

Bakgrunn 

Hemoglobin er det oksygenbærende røde pigmentet i erytrocyttene. Det består av en proteindel (globin) og fire hem-molekyler. Globindelen er bygget opp av parvis identiske polypeptidkjeder, som hver har et hem-molekyl i en «lomme». Hemgruppene er kompliserte ringformede molekyler. Sentralt har de et jernatom (Fe2+), som binder oksygen reversibelt under oksygentransporten. Omkring 97 % av den totale hemoglobinmassen hos normale voksne er HbA, som har to alfa- og to betakjeder. Voksne har også noen få prosent HbA2, som har to alfa- og to deltakjeder, og litt føtalt hemoglobin, HbF, som består av to alfa- og to gammakjeder. Anemi defineres som hemoglobin under nedre referansegrense. Det er relativt store alders- og kjønnsforskjeller når det gjelder referanseområder for hemoglobin.

Målemetode og utførende laboratorium 

Utførende laboratorium: Bærum, Drammen og Kongsberg sykehus

- Instrument: Sysmex XN (Sysmex)

- Metode: Fotometri, SLS-metode (natriumlaurylsulfat). Fluorescens flowcytometri (HGB-O) kan brukes som alternativ metode.

 

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Advia 2120i (Siemens)

- Metode: Fotometri. Flowcytometri (HGB-cal) kan brukes som alternativ metode.

 

Utførende laboratorium: Kongsberg, Ringerike og Hallingdal sjukestugu.

- Instrument: Advia 560 (Siemens)

- Metode: Fotometri, Kolorimetrisk metode.

 

Hemoglobin kan ved enkelte tilfeller gis ut med alternativ målemetode. Denne analysemetoden er ikke akkreditert.

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon

Referanser 

  1. Soldin J et al. Pediatric reference intervals. AACC Press 2007.
  2. Mattias Aldrimer, Peter Ridefelt, Peo Rödöö, Frank Niklasson, Jan Gustafsson & Dan Hellberg (2013) Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin, Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 73:3, 253-261, DOI: 10.3109/00365513.2013.769625

  3. Nordin G, Mårtensson A, Sworlin B et al. A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:385–98
  4. Gallagher PG. The neonatal erythrocyte and its disorders. In: Nathan and Oski's Hematology and Oncology of Infancy and Childhood, 8th ed, Orkin SH, Fisher DE, Look T, Lux SE, Ginsburg D, Nathan DG (Eds), WB Saunders, Philadelphia 2015. p.52.
  5. DeBenoist, B, McLean, E, Egli, I, et al. Worldwide prevalence of anemia 1993-2005: WHO global database on anemia. World Health Organization, Geneva, 2008. Available at: http://www.who.int/vmnis/anaemia/prevalence/en/ (Accessed on July 11, 2017).
  6. Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra Westgard Biological Variation Database, 2018.