Tarmpatogene bakterier er vanligste årsak ved behov for sykehusinnleggelse hos voksne. Virusenteritter gir vanligvis ikke alvorlig sykdom hos voksne, men norovirus kan gi utbrudd i vinterhalvåret på sykehjem og i sykehus. Giardia og E. histolytica forekommer oftest som importsykdom. Cryptosporidium er vanligvis selvbegrensende, men kan gi langvarig diare hos immunsvekkede. Lavere terskel for sykehusinnleggelse ved graviditet, immunsuppresjon og ved uttalte symptomer etter reise til utviklingsland.
Klinikk
Gastroenteritter forårsaket av ulike tarmpatogene er vanskelige å skille klinisk.
Viktige momenter i anamnesen:
Reise, mat, drikke, andre syke
Diaré; varighet, antall/døgn, volum og konsistens, med/uten blod/slim
Dehydrering, kvalme, oppkast, magesmerter, feber, frostanfall, vekttap.
Blodprøver
Hb, EVF, Lpk m/diff., CRP, Na, K, kreatinin, glukose, evt leverprøver.
Blodkulturer
Blodgass mhp metabolsk acidose.
Obs. nyresvikt og elektrolyttforstyrrelser, særlig hypokalemi.
Avføringsprøver
Multiplex PCR testpanel for tarmpatogene virus, bakterier og parasitter, tas på Ʃ-fecal transwab (prøveglass med blå kork). PCR har høy sensitivitet og det er vanligvis tilstrekkelig med en prøve. Panelet ved Haukeland inneholder:
Det vil bli utført dyrkning ved positiv bakterie-PCR.
Prøve til utvidet parasittundersøkelse kan vurderes ved negativ tarmpatogene PCR og vedvarende symptomer hvis indikasjon (immunsuppresjon, opphold i endemisk område). Tas på prøverør med skje uten tilsetning.
Kliniske opplysninger på rekvisisjonen er svært viktig; Laboratoriet vil utføre supplerende analyser for å avdekke andre tarmpatogene bakterier dersom kliniske opplysninger tilsier at det er aktuelt (immunsuppresjon, gastroenteritt etter inntak av sjømat, antatt smittested i land der kolera er endemisk).
C. difficile PCR vurderes ved nylig/pågående antibiotikabehandling (Må rekvireres spesielt, ikke del av tarmpatogene PCR panel).
Billeddiagnostikk
CT abdomen ved mistanke om subileus/ileus, perforasjon eller abscess.
Clostridioides difficile-kolitt ved nylig/pågående antibiotikabehandling.
Ulcerøs colitt, Mb. Crohn, cøliaki etc.
Akutt appendicitt. Ileus/subileus
Diare ifm sepsis eller annen alvorlig systemsykdom
Akutt hepatitt A og E
Kontaktsmitteisolasjon
Dråpesmitte hvis oppkast.
Væskebehandling
Intravenøs væskebehandling, evt med korreksjon av elektrolytter. Registrer inntekt/diurese og bruk avføringsklokke. Ved enkelte diaretilstander kan væsketapet være uttalt; mengden væsketilskudd må vurderes ut fra grad av dehydrering/estimert væsketap. Oral rehydrering kan være tilstrekkelig ved milde diaretilfeller.
Antibiotika
Antibiotika gis vanligvis ikke. Lavere terskel for oppstart antibiotika hos immunsvekkede, eldre og multimorbide, ved høy feber, blodig diaré eller organpåvirkning. Ved alvorlig sykdom konferer med infeksjonsmedisiner.
Se: Antibiotika i sykehus (gastroenteritt, akutt, alvorlig), HDIR.
Oppfølging