Tarmpatogene bakterier er hyppigste årsak ved behov for sykehusinnleggelse hos voksne. Virusenteritter gir vanligvis ikke alvorlige symptomer hos voksne, unntatt utbrudd i vinterhalvåret med norovirus på sykehjem og i sykehus. Giardiasis og andre amøbeinfeksjoner er sjeldnere og oftest importsykdom.
Klinikk
Moderat vandig diaré og god allmenntilstand:
Patogenese ved bakteriell årsak: Adheranse av bakterier til mukosa.
Eks.: Enteropatogen E. coli (EPEC)
Profus vandig diaré og dehydrering:
Patogenese ved bakteriell årsak: Enterotoksin.
Eks: Vibrio cholerae, Salmonellaarter, Campylobacter, Enterotoksigen E. coli (ETEC), Staphylococcus aureus (enterotoksin B), Bacillus cereus, Clostridium perfringens (type A)
Blodig diaré, lavt diarévolum, krampeaktige buksmerter.
Patogenese: Invasjon av bakterier i mukosa eller cytotoksinmediert skade
Eks.: Salmonellaarter, Campylobacter, Enterohemorrhagisk E. coli (EHEC), Shigella, Enteroinvasiv E. coli (EIEC), Yersinia enterocolitica, Entamøba histolytica
Mer langvarig diare, magesmerter, kvalme, dehydrering, vekttap:
Patogenese: Affeksjon av tynntarmsmukosa
Eks: Giardia, Cryptosporidium
Anamnese
Blodprøver
Avføringsprøver
Billeddiagnostikk
Kontaktsmitteisolasjon
Dråpesmitte hvis oppkast.
Væskebehandling
Oral rehydrering for pasienter som kan drikke selv. Intravenøs væskebehandling, evt med korreksjon av elektrolytter: NaCl 0,9% og Glukose 5%. Registrer inntekt/diurese og avføringsklokke.
Antibiotika
Antibiotika gis som regel ikke, men vurderes hos pasienter med immunsvikt, høy feber, blodig diaré, organpåvirkning eller komorbiditet. Ved alvorlig sykdom konferer med infeksjonsmedisiner.
Se: Antibiotika i sykehus (gastroenteritt, akutt, alvorlig), HDIR.
Oppfølging