Distal radiusfraktur er den hyppigste frakturen hos voksne, og utgjør 20% av alle brudd. Det er mer enn 15.000 frakturer årlig i Norge. Skademekanismen er vanligvis fall på utstrakt arm.

Det vanligste er hevelse med dorsal feilstilling i håndleddsnivå ("gaffelfeilstilling"). Nevrologiske utfall er sjeldne, men distal nevrovaskulær status skal alltid undersøkes.

Det tas røntgen i front og sideplan. Sidebildet tas litt skrått slik at leddflaten radiocarpalt friprojiseres.

CT: Intraartikulære frakturer med stor kommunisjon eller dårlig oversikt over leddet

Frakturene klassifiseres iht. AO. Forenklet blir dette:

	A-fraktur - Stabilitet avhengig av dislokasjon Ekstraartikulær "Colles" - dorsalt bikket "Smiths" - volart bikket
	B-fraktur - Ustabil Delvis intrartikulær "Sjåfør" - brudd i radiale styloid "Barton" - brudd i volare eller dorsale leddfacett "Terrorist-hjørnet" - brudd i ulnare radiale leddfacett
	C-fraktur - (Oftest) ustabil Intraartikulær Varierende grad av knusning

Alle distale radiusfrakturer primærbehandles med lukket reposisjon og gips. Dette kan gjøres med anestesi i bruddspalten og deretter aksialt drag og press som opphever feilstillingen. Gipsen legges slik at den motvirker den primære feilstillingen.

For åpenbart ustabile frakturer med operasjonsindikasjon fungerer gipsen som smertelindring og beskyttelse i påvente av videre behandling.

Valg av videre behandling styres av om frakturen er stabil eller ustabil:

Stabile behandles i utgangspunktet videre med gips, enten de er A-, B- eller C-frakturer.

Ustabile frakturer hos voksne skal som utgangspunkt tilbys operativ behandling.

Se flytskjema under:

A-frakturene

Ekstraartikulære brudd hos unge pasienter med godt bein, uten stor initial feilstilling eller dorsal knusning, og som lar seg reponere til god stilling kan forsøkes behandlet konservativt. Disse må kontrolleres med røntgen etter 10-12 dager.

B- og C-frakturene

Selv ved lite dislokasjon på de primære røntgenbildene er det god praksis å reponere frakturene til nærmest mulig anatomisk stilling. Når disse behandles konservativt skal de følges med tette kontroller, f. eks. 1 og 2 uker.

Frakturer i proc. styloideus ulna

Frakturer som ikke affiserer fovea endrer ikke valg av behandling.

Gipsetid voksne

• 4 uker for frakturer som ikke trenger reposisjon
• 6 uker der man har reponert frakturen

Dersom pasienten har vedvarende store smerter etter gipsing, eller det tilkommer økte smerter må pasienten re-evalueres med nytt røntgen, og eventuelt få skiftet gipsen. Pasienter med store smerter etter gipsing/smertefull gips har betydelig økt sjanse for å utvikle CRPS. Det er også vist at forekomsten av denne komplikasjonen kan reduseres ved å bytte til mer behagelig gips.

A-frakturene

Standardmetoden for operativ behandling er åpen reposisjon og volar plate med modifisert Henrys volare tilgang. Dette gjelder uavhengig av om det foreligger dorsal eller volar feilstilling.

B-frakturene

Dersom dislokerte behandles disse med åpen reposisjon og plateosteosyntese. Volar plate på volare Bartonfrakturer, og dorsal plate på dorsale Bartonfrakturer. Sjåførfrakturer (proc. styloideus radii-frakturer) opereres med plateosteosyntese, men kan i noen tilfeller opereres med bare skruer og perkutan teknikk. NB! Sjåførfrakturer er ofte kombinert med skader i håndroten. Disse finner man bare når man ser etter dem!

C-frakturene

Standardmetoden for operativ behandling er åpen reposisjon og volar plate med modifisert Henrys volare tilgang. Dersom det er stor knusning med mange intraartikulære fragmenter bør imidlertid dorsal tilgang vurderes da dette er den eneste tilgangen som muliggjør direkte innsyn i leddet. Det kan være nødvendig å kombinere volar og dorsal tilgang.

Frakturer i proc. styloideus ulna

Kun frakturer som innebefatter fovea og samtidig har > 2 mm dislokasjon bør opereres. Gips kan brukes som smertelindring, og bør alltid brukes dersom foveaområdet er involvert.

Spesielle hensyn

Følgende pasienter behandles med akutt med midlertidig overbroende ekstern fiksatør:

• Stor feilstilling etter reponering og gipsing, spesielt ved påvirket nevrologi/sirkulasjon.
• Åpne frakturer, dersom ikke endelig behandling kan gis i akuttfasen.

Kombinasjonene pinner og gips brukes ikke på voksne ved vår avdeling.

Vanlige rutiner og restriksjoner etter operasjon

• Husk: Post-operativt røntgen!
• Pasienter som har blitt operert i pleksusanestesi får gips, som fjernes før utreise.
• Pasienter som har ligament/TFCC-skade skal ha gips post-operativt.
• Osteosynteser i distale radius er øvelsesstabile, og kan belaste ca. 0,5 kg første 6 uker.
• Instruksjon i øvelser av fysioterapeut på operasjonsdagen (dagkirurgi) eller 1. post-op dag (inneliggende).
• Kontroll hos fysioterapeut etter 2 uker.

Pasienter som blir operert for en distal radiusfraktur skrives ut relativt kort tid etter operasjonen, ofte samme dag. For å optimalisere rehabiliteringen postoperativt settes pasienten derfor opp til kombinert klinisk kontroll / instruksjon i øvelser hos fysioterapeut ca. 2 uker postoperativt. Den tidlige kontrollen hos fysioterapeut er også nyttig for å fange opp pasienter som står i fare for å utvikle komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS).

Konservativ behandling av reponerte frakturer

• 1 uke
  • Kontroll med røntgen hos lege
  • Glidning, innenfor akseptable verdier? Ny kontroll om 1 uke
  • Glidning, utenfor akseptable verdier? Tilbys operasjon
  • Re-reposisjon og ny gips har ingen plass i behandlingen!
• 2 uker
  • Ev. ekstrakontroll. Ingen videre kontroller før avslutning
• 6 uker
  • Avsluttende kontroll med røntgen uten gips

Unntak: Pasienter med demens til konservativ behandling kontrolleres ikke.

Pasienter med enkle brudd, operert med volar plate

Kontrolleres ikke rutinemessig med røntgen eller lege. Følger standardisert protokoll:

• 2 uker
• Kontroll hos fysioterapeut
• 3 måneder
• PROM-skjema + spørsmål om ønske om kontroll sendes til pasienten
• Svar går til sekretær. Dersom score > 30, settes pasienten opp til snarlig kontroll m.rtg
• Kontroll (telefon, video, oppmøte) eller avslutning avhengig av pasientens svar
• Alle svar fra pasientene sendes til operatør
• Pasientene får tilbakemelding fra sekretær på scoringen
• 1 år
• PROM-skjema + spørsmål om ønske om kontroll sendes til pasienten
• Kontroll (telefon, video, oppmøte) eller avslutning avhengig av pasientens svar
• Alle svar fra pasientene sendes til operatør
• Pasientene får tilbakemelding fra sekretær på scoringen

Unntak: Pasienter med demens, utenlandske pasienter, manglende compliance.

Pasienter med komplekse brudd

Kontrolleres av lege. Dette gjelder luksasjonsfrakturer, frakturer med leddbåndskader, frakturer som krever dorsal tilgang, kominutte høyenergiskader og pasienter operert med intern-ekstern fiksasjon.

• 2 uker
  • Kontroll hos fysioterapeut dersom ikke gips eller spesielle restriksjoner

• 6 uker
  • Kontroll hos operatør med røntgen

Husk: Intern-ekstern fiksasjon fjernes ca. 4 mnd. post-operativt. Søkes inn på 6-ukeskontroll.

Pasienter operert med ekstern fiksatør

Kontrolleres av lege. Man har da ansvar for å fange opp dem som trenger ekstra oppfølging mht. opptrening, instruere dem og ev. henvise til ekstern fysioterapeut.

• 2 uker
  • Kontroll til lege på poliklinikken, etterstramme ex-fix
• 6 uker
  • Kontroll med røntgen hos operatør, fjerning av ex-fix på poliklinikken