Distal radiusfraktur er den hyppigste frakturen hos voksne, og utgjør 20% av alle brudd. Det er mer enn 15.000 frakturer årlig i Norge. Skademekanismen er vanligvis fall på utstrakt arm.
Det vanligste er hevelse med dorsal feilstilling i håndleddsnivå ("gaffelfeilstilling"). Nevrologiske utfall er sjeldne, men distal nevrovaskulær status skal alltid undersøkes.
Det tas røntgen i front og sideplan. Sidebildet tas litt skrått slik at leddflaten radiocarpalt friprojiseres.
CT: Intraartikulære frakturer med stor kommunisjon eller dårlig oversikt over leddet
Frakturene klassifiseres iht. AO. Forenklet blir dette:
A-fraktur - Stabilitet avhengig av dislokasjon "Colles" - dorsalt bikket "Smiths" - volart bikket |
|
B-fraktur - Ustabil Delvis intrartikulær "Sjåfør" - brudd i radiale styloid "Barton" - brudd i volare eller dorsale leddfacett "Terrorist-hjørnet" - brudd i ulnare radiale leddfacett |
|
C-fraktur - (Oftest) ustabil Intraartikulær Varierende grad av knusning |
Alle distale radiusfrakturer primærbehandles med lukket reposisjon og gips. Dette kan gjøres med anestesi i bruddspalten og deretter aksialt drag og press som opphever feilstillingen. Gipsen legges slik at den motvirker den primære feilstillingen.
For åpenbart ustabile frakturer med operasjonsindikasjon fungerer gipsen som smertelindring og beskyttelse i påvente av videre behandling.
Valg av videre behandling styres av om frakturen er stabil eller ustabil:
En eller flere av følgende faktorer indikerer instabilitet |
|
Stabile behandles i utgangspunktet videre med gips, enten de er A-, B- eller C-frakturer.
Ustabile frakturer hos voksne skal som utgangspunkt tilbys operativ behandling.
Se flytskjema under:
Flytskjema for behandling av distal radiusfraktur |
A-frakturene
Ekstraartikulære brudd hos unge pasienter med godt bein, uten stor initial feilstilling eller dorsal knusning, og som lar seg reponere til god stilling kan forsøkes behandlet konservativt. Disse må kontrolleres med røntgen etter 10-12 dager.
B- og C-frakturene
Selv ved lite dislokasjon på de primære røntgenbildene er det god praksis å reponere frakturene til nærmest mulig anatomisk stilling. Når disse behandles konservativt skal de følges med tette kontroller, f. eks. 1 og 2 uker.
Frakturer i proc. styloideus ulna
Frakturer som ikke affiserer fovea endrer ikke valg av behandling.
Gipsetid voksne
Dersom pasienten har vedvarende store smerter etter gipsing, eller det tilkommer økte smerter må pasienten re-evalueres med nytt røntgen, og eventuelt få skiftet gipsen. Pasienter med store smerter etter gipsing/smertefull gips har betydelig økt sjanse for å utvikle CRPS. Det er også vist at forekomsten av denne komplikasjonen kan reduseres ved å bytte til mer behagelig gips.
A-frakturene
Standardmetoden for operativ behandling er åpen reposisjon og volar plate med modifisert Henrys volare tilgang. Dette gjelder uavhengig av om det foreligger dorsal eller volar feilstilling.
B-frakturene
Dersom dislokerte behandles disse med åpen reposisjon og plateosteosyntese. Volar plate på volare Bartonfrakturer, og dorsal plate på dorsale Bartonfrakturer. Sjåførfrakturer (proc. styloideus radii-frakturer) opereres med plateosteosyntese, men kan i noen tilfeller opereres med bare skruer og perkutan teknikk. NB! Sjåførfrakturer er ofte kombinert med skader i håndroten. Disse finner man bare når man ser etter dem!
C-frakturene
Standardmetoden for operativ behandling er åpen reposisjon og volar plate med modifisert Henrys volare tilgang. Dersom det er stor knusning med mange intraartikulære fragmenter bør imidlertid dorsal tilgang vurderes da dette er den eneste tilgangen som muliggjør direkte innsyn i leddet. Det kan være nødvendig å kombinere volar og dorsal tilgang.
Frakturer i proc. styloideus ulna
Kun frakturer som innebefatter fovea og samtidig har > 2 mm dislokasjon bør opereres. Gips kan brukes som smertelindring, og bør alltid brukes dersom foveaområdet er involvert.
Spesielle hensyn
Følgende pasienter behandles med akutt med midlertidig overbroende ekstern fiksatør:
Kombinasjonene pinner og gips brukes ikke på voksne ved vår avdeling.
Standard tilgang er modifisert Henrys volare tilgang. Denne tilgangen er svært nyttig dersom frakturen sitter langt distalt, eller man har behov for å reponere ulnart lokaliserte fragmenter.
Snittet legges over FCR, og utvides distalt med en akseknekk over volare bøyefure. Dette gir betydelig bedre oversikt over distale del av radius.
Seneskjeden til FCR åpnes med kniv og klippes i hele snittets lengde. FCR legges ulnart. OBS gren av a. radialis (ramus palmaris superficialis) som ofte krysser senen distalt i snittet.
Man benytter stump disseksjon og etablerer rommet radialt for m. pollicis longus. Den antebrachiale fascien deles der den fortykkes distalt (lig. carpi volare), slik at radiocarpalleddet kan identifiseres.
Radius frilegges opp mot styloiden. M. pronator quadratus løsnes deretter fra sin radiale og distale begrensning.
Dersom muskelen er vesentlig intakt tilstreber man å beholde et lag av periost mot muskelen slik at suturene holder. Muskelen løsnes derfor subperiostalt fra volare del av radius.
Draget fra m. brachioradialis kan ofte hindre posisjonen. Denne bør derfor løsnes fra sitt feste på radiale styloid. OBS m. abductor pollicis longus som løper tett på.
Bruddet reponeres og fikseres med volar plate. Vi bruker Zimmer Biomet DVR Crosslock 2. Se kirurgisk manual her: DVR Anatomic Volar Plating System - Surgical Technique
M. pronator quadratus forsøkes alltid sydd tilbake når man lukker, men dette er ofte vanskelig. Man suturerer subcutant med Vicryl 3-0, og huden lukkes med Monocryl 4-0 intracutant.
Dersom det er stor knusning med mange intraartikulære fragmenter bør dorsal tilgang vurderes da dette er den eneste tilgangen som muliggjør direkte innsyn i leddet. Det kan være nødvendig å kombinere volar og dorsal tilgang.
Først setter man på fingerstrekk. Man lar da snoren med 4-5 kg belastning henge ut over bordkanten. Deretter palperer man ut Listers tuberkel. Man lar snittet starte ca 2 cm distalt for tuberkelet, og forlenger proksimalt i aksen til radius.
Deretter fridissekerer man retinakelet.
Man lager så en z-incisjon i retinakelet, slik at man får to "flaps". Den ene brukes etter platen er festet til å legge over den og under senene for å beskytte disse.
Deretter setter man holdesuturer i "flaps"-endene, da de i forbindelse med lukkingen skal syes tilbake.
Senen til m.extensor pollicis longus fridissekeres, deretter setter man Homannhaker mellom ønskede kulisser slik at distale radius blir tilgjengelig.
Langs distale radius åpnes radiocarpalleddet, og man får innsyn i selve leddet.
Ved lukking syes den distale "flapen" av retinakelet tilbake, men under senene og over osteosyntesematerialet. Den proximale "flapen" syes tilbake over senene, med unntak av senen til m.extensor pollicis longus som kan ligge fritt ovenpå retinakelet. Det er viktig at en del av retinakelet ligger over senene slik at "buestrengsfenomen" unngås.
Deretter lukker man subcutant med Vicryl 3-0 og huden med Monocryl 4-0 intracutant.
De distale Apex pinnene settes dorso-radialt med 45 grader vinkel på skaftet av 2. metacarp. De proksimale pinnene settes med åpen teknikk 5-10 cm proksimalt for radiocarpal-leddet på radiusskaftet. Gjennomlysning brukes for å bekrefte at begge corticalis er penetrert med Apex pinnene. Deretter reponerer man vha. longitudinell traksjon og lukket manipulering under gjennomlysning før rammen låses.
Ved behov kan man supplere med K-wire. Fjernes normalt etter 6 uker.
Se figurer i på nett under operasjonstekniske brosjyrer samt HoffmannCompactoptech.pdf.
Ved enkelte frakturer er det så mye knusning at man ikke kan fiksere dem med plate og skruer. Det kan da være aktuelt å sette inn en såkalt overbroende plate som fungerer som intern-ekstern fiksasjon.
Man bruker perkutan teknikk. En incisjon over 3.metacarp, en over Listers tuberkel og en svarende til proksimale del av platen. Man bruker lang stiv plate (14 hulls). Man åpner først distalt, skyver platen under senene på metacarpen, deretter åpner man retinakelet, og løsner ut EPL. Platen tres under EPL og langs skaftet på radius.
Platen fikseres med 3 vinkelstabile skuer i metacarpen. Deretter strekker man ut fracturen og borrer opp i det mest proksimale hullet til en vinkelstabil skrue. Man lar boret stå i hullet. Dersom man mangler «buttress-effekt» av platen kan man nå sette en temporær kortikalisskrue i platen like proksimalt for bruddet. Når denne skrue strammes, vil knokkelen trekkes mot platen og man oppnår buttress-effekt dorsalt over distale radius. Nå kan man sette tre vinkelstabile skuer proksimalt i platen, og den temporære skruen kan fjernes.
Platen beholdes i 4 mnd. før den fjernes. Den må alltid fjernes!
Vanlige rutiner og restriksjoner etter operasjon
Pasienter som blir operert for en distal radiusfraktur skrives ut relativt kort tid etter operasjonen, ofte samme dag. For å optimalisere rehabiliteringen postoperativt settes pasienten derfor opp til kombinert klinisk kontroll / instruksjon i øvelser hos fysioterapeut ca. 2 uker postoperativt. Den tidlige kontrollen hos fysioterapeut er også nyttig for å fange opp pasienter som står i fare for å utvikle komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS).
Konservativ behandling av reponerte frakturer
Unntak: Pasienter med demens til konservativ behandling kontrolleres ikke.
Pasienter med enkle brudd, operert med volar plate
Kontrolleres ikke rutinemessig med røntgen eller lege. Følger standardisert protokoll:
Unntak: Pasienter med demens, utenlandske pasienter, manglende compliance.
Pasienter med komplekse brudd
Kontrolleres av lege. Dette gjelder luksasjonsfrakturer, frakturer med leddbåndskader, frakturer som krever dorsal tilgang, kominutte høyenergiskader og pasienter operert med intern-ekstern fiksasjon.
Husk: Intern-ekstern fiksasjon fjernes ca. 4 mnd. post-operativt. Søkes inn på 6-ukeskontroll.
Pasienter operert med ekstern fiksatør
Kontrolleres av lege. Man har da ansvar for å fange opp dem som trenger ekstra oppfølging mht. opptrening, instruere dem og ev. henvise til ekstern fysioterapeut.