• Funksjonssvikt hos eldre kan deles inn i akutt, subakutt og kronisk.
• Kan være vanskelig å skille ettersom man ofte har lite informasjon om pasientens habituelle funksjonsnivå og tidsforløp av aktuelle problemstilling (pasienten ikke kan gjøre rede for seg (f. eks.langtkommen demens), manglende tilgang på tidligere epikriser eller informasjon fra hjemmesykepleie er mangefull).
• Viktigst å vurdere tidsforløpet: hva har skjedd nå/nylig sammenliknet med tidligere, hvor raskt har endringen skjedd?

Kronisk fuksjonssvikt er langsomt forverret funksjonsnivå over uker til måneder. Typiske årsaker er demens, parkinson, slagsekveler, amputasjoner, leddsykdommer, KOLS og hjertesvikt. Disse bor gjerne på sykehjem eller hjemme med offentlig hjelp og skal i utgangspunktet ivaretas primært kommunalt av hjemmesykepleie/institusjon og fastlege. Åsaken skal utredes, gjerne uten innleggelse med bistand fra spesialisthelestjenesten etter behov. Omsorgstilbud bør trappes opp på en adekvat måte. Hvis akuttilbud blir nødvendig kan det være tegn på at omsorgsbehovet har vært for dårlig. Disse kan dog få en akutt på kronisk funksjonssvikt og skal da behandles som en akutt funksjonssvikt.

Subakutt funksjonssvikt er forverret funksjonssvikt over dager til uker og skal utredes raskt men ikke nødvendigvis som øyeblikkelig hjelp. Innleggelse kan kan ofte forebygges ved at årsaken behandles raskt. Det kan være aktuelt med innleggelse på KAD eller henvisning til geriatrisk poliklinikk. Aktuelle årsaker kan være bivirkninger av medikamenter, nyresvikt, elektrolyttforstyrrelser, anemi, kreft, depresjon og smerter.

Akutt funksjonssvikt hos gamle er en hyppig grunn til innleggelse i indremedisinske avdelinger. Det er særlig hos demente, skrøpelige gamle og de aller eldste at akutt sykdom presenterer seg som akutt funksjonssvikt. Årsaken til akutt funksjonssvikt er alltid akutt sykdom eller skade, men ofte er symptombildet diffust og også preget av kroniske sykdommer, sekvele etter sykdommer og skader, samt aldersforandringer. Ofte ligger det flere årsaker til grunn, og ikke sjelden sees en kaskade av akutte sykdommer med påfølgende multiorgansvikt.
Riktig(e) diagnose(r) krever systematisk undersøkelse av pasienten.
Med akutt funksjonssvikt menes:

• nyoppstått eller økning av behov for hjelp i dagliglivets aktiviteter
• tidsforløp: dager til 1-2 uker
• det er pasientens funksjonsevne som er endret

Ved funksjonssvikt vil pasienten gjerne oppleve forverring av allerede nedsatt funksjon/økende tap av ferdigheter:

• Gangvansker -- > mobilitetsproblemer, kommer ikke ut av sengen, kan ikke gå til toalettet.
• Ustøhet -- > fall og falltendens
• Dårlig matlyst -- > dehydrering - får ikke i seg vått eller tørt
• Glemskhet -- > mental svikt – delirium (akutt forvirring)
• Endret vannlatingsfunksjon/lett inkontinens -- > forverret/full urininkontinens

Ofte er klinikken sammensatt med flere av disse symptomkompleksene samtidig.

Funksjonssvikt hos gamle har prinsipielt to årsaker: sykdom/skade og aldring. Aldring skjer langsomt, følgelig har akutt funksjonssvikt alltid elementer av sykdom/skade om årsak:

• infeksjoner (luftvei, urinvei, sepsis, infiserte sår)
• cerebrovaskulære (atypiske hjerneslag, særlig i bakre skallegrop)
• kardiovaskulære (infarkter uten brystsmerter, arrytmier, forverring av hjertesvikt)
• lungeemboli (OBS «uforklarlig» hypoksi)
• anemier, elektrolyttforstyrrelser, endokrine lidelser (ukontrollert diabetes, thyroidea), maligne sykdommer
• alkoholrelaterte problemer
• legemiddelbivirkninger
• skader (subduralt hematom, innkilt lårhalsbrudd)
• akutt-psykiatriske tilstander
• urinretensjon