Allergiutredning

Allergi er immunologisk betinget hypersensitivitet. Allergiske reaksjoner utløses når IgE-antistoffer bundet til cellemembraner på mastceller og basofile granulocytter reagerer med fremmede substanser, de såkalte allergener. Ved reaksjonen frigjøres kjemiske forbindelser, f.eks. histaminer og leukotriener, som er ansvarlige for de kliniske symptomene. Det forekommer både straksallergiske og mer senallergiske reaksjoner. Den spesifikke, allergenfremkalte allergi må skjelnes fra uspesifikk hyperreaktivitet som kan utløses eller forsterkes av faktorer som for eksempel kulde, stress, røyk og andre luftforurensninger. Symptomene ved allergi og ved uspesifikk hyperreaktivitet kan være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig. Et tillegg av uspesifikk hyperreaktivitet kan fremkalle symptomer på en allergisk reaksjon som ellers ville vært klinisk stum.

Måling av total IgE og allergenspesifikke IgE antistoffer er en del av utredningen av allergiske pasienter. En rekke studier og rutinetesting av pasienter med mistenkt atopisk IgE-mediert hypersensitivitet har vist at testing med IgE antistoffer er mer spesifikk (dvs. færre falskt positive resultater), men noe mindre sensitiv enn prikktest i hud.

Total IgE

Dette er en test på allergisk sykdom generelt.

Luftveisallergi

Allergipanel luftveier (Phadiatop) tester på IgE-antistoffer mot de vanligste allergener som fremkaller allergiske symptomer i øyne og luftveier (allergisk konjunktivitt, høysnue og astma). Panelet omfatter epitel (eller flass) fra katt, hund, hest og ku, pollen fra bjørk, timotei og burot samt midden Dermatophagoides pteronyssinus og muggsoppen Cladosporium herbarum. Ved positivt panel vil vi gå videre og analysere IgE mot følgende enkeltallergener (med mindre annet er rekvirert): Katt, hund, bjørk, burot, timotei og midd. Dersom man ønsker svar på IgE mot hest, ku og muggsopp, må dette bestilles spesielt.

Når det rekvireres tre eller flere luftveisallergener, vil laboratoriet alltid først gjøre screeningundersøkelse. Er paneltesten positiv, vil vi så utføre enkeltallergener som er rekvirert. Hvis screeningen er negativ, går vi ikke videre med undersøkelse.

Matallergi

Fødemiddelallergi kan ofte gi symptomer fra flere organsystem. Allergipanel matvarer tester på IgE-antistoffer mot de vanligste matsorter som fremkaller allergiske symptomer. Paneltesten omfatter følgende matvarer: Eggehvite, melk, torsk, hvete, peanøtt og soyabønne. Når det rekvireres tre eller flere av disse matvareallergener som enkeltanalyser, vil laboratoriet først gjøre screeningundersøkelsen. Er denne positiv, vil vi utføre de enkeltallergener som inngår i panelet. Er derimot paneltesten negativ, går vi ikke videre med enkeltallergener.

Ved positiv paneltest og negativt resultat for enkeltallergener kan det være at enkeltallergenene hver for seg ikke er nok til en positiv reaksjon, mens de samlet kan gi positivt screeningresultat. Et allergen består av mange komponenter, og i paneltesten finnes enkelte komponenter i en lavere konsentrasjon. Da vil den aktuelle spesifikke test kunne være positiv til tross for negativ paneltest.

Ved undersøkelse på sesongallergier (pollen, muggsopp) bør prøven tas i den tiden pasienten har mest plager, eventuelt like etter en slik periode (2 uker - 2 måneder). Sannsynligheten for positivt svar er da størst. Prøven kan tas når som helst på dagen. Ved mistanke om penicillinallergi bør prøven tas 2-3 uker etter reaksjonen (for at antistoffproduksjonen skal ha kommet i gang). Prøven bør tas innen et halvt år etter reaksjonen, da disse antistoffene har tendens til å forsvinne hos en del pasienter.

Total-IgE, luftveispanel og matvarepanel krever hver 0,5 mL serum.

Det er viktig at det gis relevante kliniske opplysninger om pasientens symptomer og hvilke allergier som mistenkes, slik at laboratoriet eventuelt kan foreta etterbestillinger eller gi hjelp til tolkning av resultatene. Allergitester er kostbare analyser. Man bør derfor unngå å rekvirere tester med liten klinisk relevans for pasienten. Hvis man ikke har noen formening om hvilke allergitester som er mest aktuelle, kan man krysse av på ett eller begge paneler. Ved positiv paneltest vil vi automatisk foreta analyse av de spesifikke allergener som testen inneholder.

Svaret på undersøkelse av spesifikke IgE-antistoffer angis i konsentrasjon:

En negativ test på spesifikke allergener utelukker ikke allergi. Man kan få positivt svar mot spesifikke allergener selv om total-IgE er normal. Testresultater med lav IgE-konsentrasjon kan være uten klinisk betydning. Positivt resultat betyr at pasienten er sensibilisert mot allergenet, men er ikke ensbetydende med kliniske allergisymptomer! Generelt er sannsynligheten for klinisk relevant allergi større jo høyere IgE-konsentrasjon man finner. Selv om IgE-antistoffene prinsipielt er spesifikke for bestemte allergener, kan kryssreaksjoner forekomme. Både ved rekvirering og ved tolking av svarene er det viktig å være oppmerksom på disse forhold.

Resultatet av testene må alltid sammenholdes med anamnese og kliniske symptomer.

Allergenkomponenter utføres ikke ved SiV, men kan sendes til Oslo Universitetssykehus. Slike analyser kan være aktuelle før behandling med spesifikk immunoterapi og for å avklare om et positivt resultat skyldes kryssallergi eller primær allergi. Allergenekstraktene inneholder mange forskjellige enkeltallergener fra allergenkilden (eks. inneholder peanøttekstraktet flere forskjellige peanøttallergener fra peanøtten). Ved testing med de enkelte allergenkomponentene får man informasjon om eksakt hvilke(t) allergen(er) fra allergenkilden personen er sensibilisert mot. En får vite om personen er sensibilisert mot et eller flere allergener fra samme matvare, og man får vite hvilken proteingruppe allergenet tilhører (eks. profilin, lipid transfer protein osv.), noe som igjen kan gi informasjon om hvorvidt det sannsynligvis foreligger primær sensibilisering eller om det er mer sannsynlig at den positive testen skyldes kryssensibilisering og ev. kryssallergi. De primært sensibiliserende allergenene vil vanligvis kunne utløse mer alvorlige reaksjoner enn kryssreagerende allergener.

1. Luftveisallergi

• Timotei kryssreagerer med de fleste gressarter og representerer hovedantigenet i samtlige gressarter.
• Bjørk kryssreagerer med alle rakletrær, bl.a. or og hassel. Pasienter som reagerer på bjørk, kan også kryssreagere med fødemidler. De vil da merke kløe og ødem i munn, hals og larynx etter inntak av f.eks. rå gulrøtter, rå poteter, hasselnøtter, mandler, mandelprodukter som marsipan og kransekake, epler (spesielt grønne epler), stenfrukter (kirsebær, moreller, plommer, fersken) og pærer.
• Burot kryssreagerer med urter, løk, selleri, purre og blandingskrydder. Pasientene kan få urtikaria og Quinckes ødem (angioødem) etter inntak av urteprodukter. Paprika og selleri kryssreagerer både med bjørk og burot.
• Husstøvmidd trives best i fuktig miljø og middallergi er derfor mest utbredt i kyststrøk. Denne allergiform har økt betydelig de senere år, noe som kan ha sammenheng med milde vintrer og endret inneklima. Kryssreaksjon forekommer mellom Dermatophagoides farinae og Dermatophagoides pteronyssinus. Det er sannsynlig også kryssreaksjon med andre middarter.
• Muggsopp har liten eller ingen betydning for allergiske reaksjoner i øvre luftveier, derimot stor betydning for astma bronkiale.

2. Matvareallergi

Fødemiddelallergi er ofte mest uttalt i barnealder. Fødemiddelallergi kan være “lett” å diagnostisere hvis det foreligger straksreaksjon i eller rundt munnen. Diagnosen kan være vanskeligere hvis det foreligger allergiske senreaksjoner for fødemidler. Disse kan gi symptomer både i hud, gastrointestinaltraktus og luftveier.

De kliniske manifestasjoner ved fødemiddelallergi er:

• Systemiske reaksjoner/anafylaksi
• Gastrointestinale reaksjoner som brekninger, diaré, magesmerter og symptomer på malabsorpsjon
• Respiratoriske problemer som rhinitt og astma
• Hudproblemer som urtikaria og atopisk dermatitt

Mange spedbarn har overømfintlighetsreaksjoner for egg, kumelk og hvete. En svært stor prosent av disse utvikler imidlertid toleranse etter 2-3 år. Ofte er både spesifikk allergitest og prikktest likevel positive i flere år etter at pasienten har utviklet toleranse og altså tåler fødemiddelet. Allergi for peanøtt, fisk og hasselnøtt har en tendens til å holde seg i mange år.

Fødemidler kan ha betydning for atopisk dermatitt. Symptomer på atopisk dermatitt er vanligst hos barn og reduseres oftest gradvis før 12 års alder, men 50-80% av disse barna utvikler senere allergisk rhinitt og/eller astma.