Ernæring

1. Gjelder den mengde som skal spises, dvs. at det må tas hensyn til forandringer i matvarenes innhold av næringsstoffer ved bearbeiding, tilberedning og lagring m.m.
2. En gradvis reduksjon av det gjennomsnittlige natriuminntaket til en daglig mengde som tilsvarer 5 g koksalt (NaCl) per person er ønskelig på lang sikt.
3. Aldersgruppen 18–20 år anbefales 900 mg kalsium og 700 mg fosfor per dag.

* Normale behov bør justeres individuelt etter pasientens kliniske tilstand. Dette bør gjøres i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog.

Målgruppe

Hensiktsmessig til alle pasienter med kronisk nyresykdom, ved hjertesvikt og ved ødemer (væskeopphopning).

Målsetting: Natriumredusert kost skal gi 5 g salt eller 2 g natrium per dag. En reduksjon av salt (natrium) i kosten kan forebygge høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, redusere væskeopphopning og begrense tørste.

Hvor får vi salt fra?
I snitt får nordmenn i seg 10 g salt daglig. 50 % av dette saltet kommer fra hel- og halv- fabrikata mens 40 % tilføres under matlaging. Kun 10 % av saltet kommer fra råvarene vi spiser.

Alt natrium skal angis som salt (NaCl), og salt beregnes ut fra det totale natriuminnholdet i matvaren (råvarer, tilsetningsstoffer, tilsatt salt). Husk da å konvertere Natrium fra Na til NaCl

Praktiske råd ved saltreduksjon

• Redusere mengde salt gradvis slik at pasienten får tid til å venne seg til den nye smaken. En tilvenning i smaksløkene vil skje over tid. Det kan ta fra dager til mange uker.
• Be pasienten om å lage mat fra bunnen av og og ikke tilsette salt under matlaging FØR pasienten har smakt maten. Unngå å salte maten ved bordet.
• Unngå veldig salt mat som spekemat, røkt kjøtt/fisk.
• Saltfattige påleggsalternativer er blant annet: saltfri margarin, honning, syltetøy, peanøttsmør uten salt, rent kyllingkjøtt/rødt kjøtt, tunfisk, majones, remulade, eple, banan, grønnsaker, cottage cheese, egg, gamalost, makrell i tomat, sjokoladepålegg, hjemmelaget pesto, hjemmelaget humus.
• Være forsiktig med buljong, ferdigretter, posesupper, posesauser, marinader, grillkrydder, hermetikk og sylteagurker. Saltfattig buljong kan kjøpes på helsekost.
• Bake eget brød, bakst, vafler og pannekaker med minst mulig tilsatt salt.
• Bruke mye frukt, bær, belgvekster, grønnsaker, rent kjøtt, fisk og gode planteoljer.
• Bruke annet krydder (saltfritt krydder) som pepper, chili, paprika, ingefær, urter (dill, oregano, persille, rosmarin osv.) og friske urter.
• Kutt ned på andre matvarer som gir ekstra salt uten å tilføre mange andre viktige næringsstoffer; for eksempel potetgull og andre salte snacks som saltstenger, salte nøtter, salte kjeks og lignende.
• Les varedeklarasjoner og velg produkter med minst mulig salt.
• Se etter nøkkelhullet! På ferdigretter merket med nøkkelhullet er det mindre salt, og også mindre sukker, fett og mer fiber enn i tilsvarende produkter uten nøkkelhullsmerking.

Målgruppe

Pasienter som har redusert utskillelse av kalium og dermed hyperkalemi, noe som er først og fremst et problem hos dem med liten eller ingen urinproduksjon. Viktigste årsaker er akutt og kronisk nyresvikt, avløpshinder i urinveiene, primær binyrebarksvikt og legemidler som hemmer effekten av aldosteron.

Målsetting

Å normalisere kaliumverdiene i blodet.

Før pasienten settes på kaliumredusert kost, bør andre forhold som øker serum-kalium, vurderes. Det er uheldig å begrense matvarevalget for en pasient dersom det kan gjøres andre tiltak for å senke serum-kalium (se Hyperkalemi).

Kaliuminnholdet i kosten reduseres ved å unngå kaliumrike matvarer og å bruke tilberedningsmetoder som reduserer kaliuminnholdet (koking). Samtidig skal kosten være energirik nok til å forebygge vekttap og inneholde nok kostfiber til å forebygge forstoppelse.

Ved nyresvikt vil tarmen overta en del av kaliumutskillelsen, men kosten skal likevel være kaliumfattig. Fordi pasienter med nyresvikt skal unngå mat med høyt kaliuminnhold samti- dig som de kan ha væskerestriksjoner og kanskje behandles med legemidler, kan obstipasjon bli et problem for dem. For å øke kaliumutskillelsen via tarmen kan det være behov for lette avføringsmidler. Kosten bør være fiberrik, men matvarer som er rike på kostfiber, er ofte rike på kalium. Dersom det ikke foreligger væskerestriksjoner, bør pasienten drikke adekvat.

Kalium er vannløselig, og kaliuminnholdet i en del matvarer kan begrenses ved tilberedning. Eksempler på slike matvarer er poteter, grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk. Dersom prosedyren for å fjerne en del av kaliumet følges nøye, kan kaliuminnholdet reduseres med 50–65 %. Prosedyren omfatter fjerning av skall og oppdeling i biter. Matvaren skal bløtlegges og kokes i rikelig med vann. Kaliumet vil fjernes med kokevannet.

Normalt inntak av kalium er ca. 4–5 gram daglig. For de som anbefales en kost med lavt kaliuminnhold, bør kaliuminntaket begrenses til 1,5–3 gram daglig.

Praktiske råd ved hyperkalemi – disse matvarene bør unngås

• Unngå søte mat- og drikkevarer som er konsentrater av råvarer som i utgangspunktet er kaliumrike f.eks. brunost, prim, juice og nektar, tørket frukt, nøtter og sjokolade
• Unngå kraft og buljong fra grønnsaker, kjøtt og fisk.
• Unngå potetprodukter som ikke kan eller skal kokes i vann, f.eks. potetgull, frityrstekte poteter og bakte poteter.
• Unngå kakao, kakaoprodukter og sjokolade.
• Unngå kjøtt, spekemat, fisk og fiskemat som er saltet eller røkt.
• Kaliumreduserende tilberedning ved behov og/eller bruk av kaliumfattige varianter.
• Kaffe begrenses til 1 kg per dag (ca. 8 kopper).

Målgruppe

Personer med hyperfosfatemi. Dette gjelder særlig pasienter med kronisk nyresykdom, som går i dialyse.

Målsetting

Å normalisere fosfatverdiene.

En fosfatredusert kost er sjelden tilstrekkelig for å normalisere fosfatkonsentrasjonen i blodet under dialyse. Det vil ofte være nødvendig å benytte fosfatbindende legemidler (kalsium- acetat, kalsiumkarbonat) sammen med måltidene.

Det er utfordrende å begrense inntaket av fosfat ved samtidig høyt proteinbehov. Det er viktig at ikke fosfatreduksjonen går på bekostning av anbefalt proteininntak. En fosfat- redusert kost kan også få lavt kalsium innhold som følge av redusert inntak av meieriprodukter. Tilstrekkelig inntak bør dekkes med kalsiumtilskudd, ev. bruk av kalsiumholdige fosfatbindere. For at kalsium skal nyttiggjøres bør også inntaket av vitamin D sikres.

Praktiske råd ved hyperfosfatemi

• Inntil ett lite glass melk eller en liten yoghurt daglig anbefales.
• Inntil en osteskive daglig. Bruk faste oster eller kremost. Unngå smelteost (tubeost) og magre oster.
• Inntil to egg i uken.
• Unngå alle typer nøtter.
• Unngå lever og innmat, litt leverpostei er ok.
• Unngå skalldyr* og småfisk med mye ben (sardiner, sild, ansjos etc.). 2–3 små sildebiter er ok av og til (ikke hver uke).

* Reker og hummer inneholder ikke like mye fosfat som andre skalldyr, men kan inneholde betydelige mengder natrium

Målgruppe

Væskekontrollert kost brukes i kombinasjon med natriumredusert kost hos dialysepasienter, ascites- og hjertesviktpasienter.

Væskekontrollert kost kan være nødvendig for:

• Pasienter i dialyse (ev. kombinert med natriumredusert kost)
• Pasienter med ascites
• Pasienter med hjertesvikt

Målsetting

Å hindre eller begrense væskeansamling.

Praktiske råd
Til dialysepasienter anbefales et væskeinntak svarende til urinutskillelse per døgn pluss 800–1000 ml (åndedrett/svette/fordampning) per døgn. Hos pasiener med hjertesvikt eller leversvikt får de ofte væskerestriksjon på 1500 ml per døgn. Men dette bør justeres individuelt.

Døgndiurese bør måles og pasienten bør veies regelmessig. Ved væskerestriksjon er det viktig å registrere all væske; vann, kaffe, te, melk, juice, brus osv., inkludert vann som tas med tabletter. Mat med høyt væskeinnhold som yoghurt, suppe, sorbet/iskrem, gele, vannmelon, agurk, og næringsdrikker gir også væske tilsvarende til volumet, og må telle med i væskeregnskapet. For å redusere på væskeinntaket anbefales det å drikke mellom måltidene i stedet for å drikke til måltidet. Å suge på isbiter kan lindre tørste, det samme kan syrlige matvarer eller sukkerfri tyggegummi gi (ikke med mye søtsmak som kan gi økt tørste).

Det kan være en stor utfordring å redusere på væskeinntaket. Salt mat bidrar ofte til økt tørste, derfor er det viktig med lavt saltinnhold i kostholdet for de som må redusere væskeinntaket (se avsnittet Natriumredusert kost).