Enzymet kreatinkinase katalyserer reaksjonen: kreatinfosfat + ADP ↔ kreatin + ATP. Kreatinfosfat er den viktigste energireserven i skjelettmuskulatur. I større mengder finnes kreatinkinase i skjelettmuskulatur, myokard og hjerne. Kreatinkinase i cytoplasma består av to polypeptidkjeder, som kan være av to typer: B og M. Slik får vi tre isoenzymer: BB (CK-1), MB (CK-2) og MM (CK-3). Et enzym, CK-Mt, er lokalisert til mitokondrier og kan sjelden påvises i serum. Isoenzymene er ulikt fordelt i ulike vev: Skjelettmuskulatur har som regel lite MB (< 2 %), resten er MM. Noen unntak finnes, for eksempel har diafragma inntil 10 % MB. Myokard har opptil 30 % MB (økende med alder og hjertesykdom), resten er MM. I hjernen og i glatt muskulatur dominerer BB helt. I plasma utgjør CK-MM normalt >99 % av CK.

Alternative analysenavn

CK, kreatinfosfokinase, CPK.

Utredning av og monitorering av muskelsykdommer og -skader. Vurdering av behandlingsindikasjon ved rhabdomyolyse. Ved mistanke om akutt myokardskade bør undersøkelsen erstattes av troponin T eller I, eventuelt med tillegg av CK-MB.

Pasientforberedelse
Om mulig må intramuskulære injeksjoner med irriterende stoffer, sterk fysisk aktivitet og fysioterapi unngås de siste 3 døgn før prøvetakingen.

Prøvetaking
Serum. Serumrør med gel. Bruk minimal stase, unngå bruk av muskelpumpen og unngå hemolyse.

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.

Kildehenvisning

Referanseområder hos voksne er hentet fra Nordic Reference Interval Project (NORIP) Scand J Clin Lab Invest 2004;64:271-84

Kommentarer til referanseområdene
Individets normale verdi er korrelert til muskelmassen. Muskelarbeid kan medføre betydelig stigning i s-CK, selv moderat arbeid øker aktiviteten med 50 %. Hos gravide stiger s-CK i løpet av svangerskapet til aktiviteter omkring 20 % over utgangsverdi.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Kun høye verdier har klinisk betydning:

Verdier opp til 100 ganger øvre referansegrense kan sees i tidlige stadier av Duchennes muskeldystrofi, ved utbredt muskelskade, for eksempel ved rhabdomyolyse og ved Reyes syndrom.

Moderat høye verdier, 4-8 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved Duchennes muskeldystrofi i sene stadier, ved aktive myositter og muskelnekroser av mer begrenset omfang, etter kirurgiske inngrep, uvant og/eller kraftig muskelbruk, intramuskulær injeksjon, operasjon og annen muskelskade de siste 3 døgn før prøvetaking, grand mal-anfall og apopleksi.

Lett forhøyet verdi, 1,5-3 ganger øvre referansegrense, kan sees ved hypotyreose, ved myopatier i inaktivt stadium, ved progredierende spinal muskelatrofi og hos en del bærere av anlegget for Duchennes muskeldystrofi. Typisk er s-CK normal ved nevrogene muskelsykdommer.

Feilkilder

Vedvarende forhøyede verdier uten påvisbar årsak kan skyldes såkalt makro-CK, komplekser av CK og immunglobuliner, vanligvis av typen IgG. Komplekset fører til redusert glomerulær eliminasjon av CK fra sikulasjonen og dermed økte nivåer i serum. Aktivitetsøkningen er således reell, men er ikke uttrykk for muskelcelleskade.