DHEA-S
Bakgrunn
Dehydroepiandrosteronsulfat (DHEA-S) er kvantitativt sett det dominerende androgen i binyrebarken. DHEA-S er en metabolitt av dehydroepiandrosteron og har selv ingen eller meget lav androgen effekt.
Indikasjoner
Viriliserende tilstander hos kvinner, infertilitet og amenoré for å identifisere utgangspunktet for androgenene. Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken. Binyrebaksvikt.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Forsendelse
Romtemperatur
Rekvisisjon
Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi OUS (labfag.no)
BS: DHEAS
Veiledende referanseområder
Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Nyfødte har høye verdier da det dannes store mengder DHEA-S under fosterstadiet. Konsentrasjonen synker raskt etter fødselen. For aldersinndelte intervaller, se: Tabell referansegrenser DHEAS.docx
Tolkning
Høye verdier forekommer ved viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, for eksempel medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom, men er ikke diagnostiske for tilstanden.
Lave verdier i forhold til alderen sees ved forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 9,0 % | 2 |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 6,0 % | 3 |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 10,8 % |
Referanser
- Kilde til referansegrenser: egne data, Hormonlaboratoriet, OUS. 2023.
- Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
- Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation.
