Hva er leddgikt?

Leddgikt (revmatoid artritt) er en kronisk sykdom som starter med betennelse i leddhinnen i leddene. Betennelsen gir hevelse og smerte, og kan etter hvert medføre varierende grad av skade på leddbrusk og benvev. Det er typisk at leddene angripes symmetrisk. Oftest gjelder det håndledd og finger- eller tåledd, men større ledd, som skuldre, hofter og knær kan også bli betente. Betennelsen kan flytte seg fra ledd til ledd og plagene kan variere over tid, der perioder med mye plager avløses av perioder med moderate eller lite plager.

Ergoterapeuter har kunnskap om hvordan revmatiske sykdommer påvirker hverdagsaktiviteter. De vanligste behandlingstiltakene er informasjon om diagnosen, veiledning i ergonomiske prinsipper, aktivitetsregulering, måter å organisere hverdagen på, hjelpemidler, tilpasning av ortoser og instruksjon i håndtreningsøvelser.

Forskning viser at jevnlig håndtrening kan ha effekt på stivhet, smerter og håndkraft, i tillegg til utføring og mestring av daglige aktiviteter. Vi anbefaler at du trener hendene minimum tre ganger i uken. Husk at det å bruke hendene i daglig aktiviteter også er trening!

Dersom du har betennelse i håndledd og/eller fingre anbefaler vi likevel at du trener. Trening og aktivitet skader ikke leddene. Det er normalt å kjenne litt smerter under og etter trening. Dersom du får vedvarende og økende smerter i løpet av 24 timer, prøv færre repetisjoner eller mindre motstand neste gang du trener.

Hensiktsmessige arbeidsteknikker kan være:

• Å bruke begge hender samtidig. Ved å benytte begge hender samtidig fordeles belastningen over flere ledd, for eksempel å løfte melkekartong eller stekepanne med to hender.
• Å flytte belastningen fra små til større ledd. Et eksempel på dette er å bruke tykkere håndtak, eller bruk av ryggsekk eller trillebag til avlastning av fingerleddene.
• Å benytte lettere utstyr. For eksempel kan bruk av lett stekepanne istedenfor tung jernpanne være hensiktsmessig.
• Å benytte alternative grep. Kniver med vinklet håndtak belaster håndleddene mindre enn de tradisjonelle skjæreredskapene.
• Å variere mellom aktivitet og hvile. Trett muskulatur fungerer dårlig som beskyttelse for ledd med artritter. Hvilepauser er viktig for å få variasjon og endring i bevegelsesmønsteret. Hyppige pauser gir ofte mindre smerter.

For videre lesing: Leddgikt (Revmatoid artritt) på Norsk Revmatikerforbund (www.revmatiker.no)

Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt.

Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd og det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD).

Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet i hvert enkelt tilfelle for å påvirke sykdomsforløpet.

Foruten denne behandlingen fokuseres det på å bevare, og helst bedre, pasientens funksjon og generelle livskvalitet. For å oppnå dette benyttes fysioterapi, ergoterapi og ved behov Operasjon av hånden.