• Sår skulder S41.0
• Sår overarm S41.1
• Sår albue S51.0
• Sår underarm S50.1
• Sår håndledd S60.0
• Sår finger u/negl
• S61.0, m/negl S61.1
• Sår hofte S71.0
• Sår lår S71.1
• Sår kne S81.0
• Sår legg S81.8
• Sår ankel S91.0
• Sår fot S91.3
• Sår tå S91.1

Ved sårbehandling er det viktig å kjenne til grunnleggende behandlingsprinsipper.

Sårtilheling kan deles i opprensnings- og oppbyggingsfasen.

• Opprensningsfasen varer opp til 4 dager og vi ser inflammasjonstegn og sårvæsking.
• I oppbyggingsfasen foregår angiogenese og kollagenutskillelse, man ser granulasjonsvev. Kroniske sår forblir i opprensingsfasen og granulasjonsvevet uteblir.

På Ortopedisk klinikk behandler man primært traumatiske sår, men man vil likevel ofte måtte vurdere også Kroniske sår (se eget kapittel).

• Traumatiske sår skal alltid vurderes med funksjonstesting og eksplorasjon for sene/muskel, kar og nerveskade

• Kroniske eller spontant oppståtte sår må vurderes etiologi og grad av tilheling

• Lokalisasjon
• Størrelse
• Sårbunn
• Sårkanter
• Omliggende hudlukt
• Ødem/væsking

Røntgen er indisert ved

• mistanke om samtidig skjelettskade (f.eks. ved bittskader)
• bestående fremmedlegme (husk at glass som regel er røntgentett)
• ved mistanke om osteomyelitt eller dyptliggende luft

TRAUMATISKE SÅR

• Traumatiske sår skylles og rengjøres så hurtig som mulig. All synlig forurensning fjernes.

• Såret eksploreres for skade på sener, kar, nerver, samt for fremmedlegme.

• Er såret rent, eller man får konvertert det til rent kan det lukkes primært i hode og ansikt innen 24 timer, øvrige sår kan lukkes primært innen 6-8 timer. Sår man ikke får konvertert til rent, skal ikke lukkes primært
• Strips kan være like god behandling som suturer ved sår med rette, jevne sårkanter og lite tensjon, samt ved tynn, skjør hud hos eldre.

• Bittsår bør ikke lukkes primært, spesielt ikke på hender og føtter. Ta baktus frå sårhule etter vask. Forsinket primærsutur kan vurderes etter 4-5 dager om ikke tegn på infeksjon. Bittsår i ansikt kan lukkes primært etter grundig vask innen 6 timer. Bittsår må kontrolleres etter 1(-2) dager.

• Lukkede sår dekkes vanligvis med vaselin eller silikonbandasje og deretter beskyttende bandasje/plaster.

• Sår med bestående vevsdefekt bør dekkes med Silflex eller Jelonet (maks 2 døgn), deretter rene kompresser og fikserende bandasje. Om omfattende defekt og mistanke om protrahert forløp kan syntetisk bandasje (Mepilex) brukes.

• Sår ikke egnet for primær lukking behandles best med skumbandasje (Mepilex), evt. med sølv (Mepilex Ag)

• Vurder behovet for å avlaste med gips/skinne om såret involverer ledd.

• Tetanus påfyll etter retningslinjer (fhi.no)
  • Fullvaksinert tidligere og rent sår: Gi DT-booster hvis >10 år siden sist.
  • Fullvaksinert tidligere og urent sår: Gi DT-booster hvis >5 år siden sist.

Hydrogenperoxid anbefales kun til bruk for den hemolytiske effekten når man renser bort størknet blod. Hydrogenperxoid er kontraindisert i sårhuler, da den bakteriocidale effekten ikke forsvarer vevstoksisiteten.

Det er viktig å beskytte huden omkring kroniske sår, bruk sink eller barriærekrem

Subtile tegn på kolonisering er skjørt granulasjonsvev, lommedannelse, økt eksudatmengde og lukt, vurder antimikrobiell bandasje.

Hypertrofiske granulasjoner kan være tegn på kolonisering, umiddelbart kan man forsøke antimikrobielle bandasjer, øvrig behandling er gruppe 3 sterioder i tillegg til kompresjon.

Ved mistanke om infeksjon:

Ha lav terskel for å probere tilsynelatende tørre sår mtp. skjult pussdannelse, bruk f.eks skarp skje eller curette

• Hode: Sutur QAB00, Revisjon QAB05, Sårstell QAB99
• Trunkus: Sutur QBB00, Revisjon QBB05, Sårstell QBB99
• Overeks: Sutur QDB00, Revisjon QDB05, Sårstell QDB99
• Infiltrasjonsanestesi: WDAL05
• Ledningsanestesi WDAL06
• Vaksinasjon: WAGX09

De fleste akutte sår skal ikke behandles med antibiotika.

Profylaktisk antibiotika gis så hurtig som mulig ved skjelettskade eller seneskade i traumatiske sår.

• Cloksacillin 1-2 g p.o eller iv.

Profylaktisk antibiotika som hovedregel ved bittsår

• Gi fenoksymetylpenicillin 660 mg - 1,3 g x 4 ved hunde og kattesår i 3-5 dager
• Gi tillegg av cloksacillin 500 mg - 1g x 4 i 3-5 dager ved menneskebitt

Vurder profylakse ved uttalt forurensning

Forøvrig henvises til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus og primærhelsetjeneste

• helsedirektoratet.no
• helsebiblioteket.no

NB! Vurder om adekvate mikrobiologiske prøver er tatt før oppstart av antibiotika

Absolutte indikasjoner for antibiotikabehandling

• Tegn til infeksjon (cellulitis >2cm rundt såret, puss mv.)

• Sepsis

• Oppvekst av streptokokker gr. A
• Nye sår som dannes rundt det opprinnelige såret

• (Nekrotiserende fascitt – krever akutt kirurgi, pasientene tilhører kirurgisk avdeling)
• (Osteomyelitt – krever oftest kirurgi, oppstart av a.b. oftest etter prøvetaking)

Relativ indikasjon

• Sår hos immunsvekkede pasienter (inkl.diabetikere)

• Overlate sårkontroller til primærhelsetjenesten så hurtig som mulig. Hjemmesykepleie, sykehjem og fastleger kan håndtere konvensjonell sårbehandling. Ofte kan også pasienten instrueres og selv håndtere enkle sår

• Sår som lukkes primært kan overlates til fastlege etter akuttbehandling

• Ved kompliserte sår; uttalt forurensning, mistanke om devitalisert vev eller spesiell skadebehandling (les: ekstensorsenesenesutur, underliggende bruddskade); kan det være aktuelt med kontroll for å vurdere infeksjon. Pasienten må være oppmerksom på vedvarende sårvæsking, tiltakende rødme i huden eller økende hevelse/smerter.

• Ved kroniske sår (venøse og arterielle) må man vurdere etiologi og henvisning til karkirugisk vurdering.

• • Sår med omfattende nekrose bør revideres kirurgisk og evt. VAC-behandles