Larva migrans, kutan

Kutan larva migrans skyldes ikke-humane hakeormer som smitter fra sand/jordsmonn ved hudkontakt. Karakteristiske langstrakte/snodde, rødlige utslett. Sees i Norge hos turister og andre hjemvendte reisende. Behandles med ivermectin, evt. albendazol.

Agens: Hunders og katters hakeorm (Ancylostoma braziliense, Ancylostoma caninum, Uncinaria stenocephala), sporadisk andre hakeormer som ikke har mennesket som hovedvert. Må ikke forveksles med menneskets hakeorm (Ancylostoma duodenale og Necator americanus), som gir gastrointestinal infeksjon.

Smittevei: Egg av hakeorm skilles ut i avføringen til infiserte dyr, og modnes på bakken til infeksiøse (filariforme) larver. Larvene kan trenge gjennom ubeskyttet hud ved direkte kontakt, f.eks. hvis en går barbeint eller ligger direkte på en strand der katter og løshunder ferdes.

Patogenese: Mennesket er blindvert for ikke-humane hakeormer og utvikler ikke systemisk infeksjon. Karakteristiske lesjoner i eksponert område ettersom larven beveger seg gjennom overhuden inntil den dør – derav navnet larva migrans («vandrende larve»).

Forekomst: I Norge sees kutan larva migrans hos turister og andre reisende som vender hjem etter opphold i tropiske og subtropiske strøk.

Kutan larva migrans bør ikke forveksles med visceral larva migrans, som oftest skyldes rundorm fra hund og katt (hhv. Toxocara canis og Toxocara cati). Kan gi affeksjon av indre organer, øye eller sentralnervesystemet – sjelden hud.

Klinisk diagnose – karakteristiske rødlige tegninger/ganger som snor seg gjennom overhuden. Ikke behov for biopsi eller mikrobiologisk diagnostikk. Kan klø intenst, og bre seg med en hastighet på opptil 2 cm i døgnet.

Selvbegrensende tilstand, men lesjonene kan være ubehagelige og kosmetisk skjemmende, og kan stå i uker til måneder. Behandling som regel indisert for å forkorte forløpet og lindre symptomer. I sjeldne tilfeller bakteriell superinfeksjon, behandles som annen bløtdelsinfeksjon.

Larva currens («løpende larve»). Skyldes rundormen Strongyloides stercoralis. Skiller seg fra larva migrans ved å bevege seg langt raskere gjennom underhuden, opptil flere centimeter i timen. Typisk rettere streker enn ved larva migrans og forbigående. Se eget kapittel.

Infeksjon med humane hakeormer (A. duodenale/N. americanus) kan sporadisk gi kutan larva migrans før gastrointestinal infeksjon etableres. Se eget kapittel.

Ivermektin (Scatol®) eller albendazol kan benyttes. Oftest bedring ila. få dager. Utbredt infeksjon eller tilbakefall kan kreve ny behandling etter 1-2 uker.

Lokal kryobehandling er ikke indisert. Lite effektivt da larven befinner seg foran den synlige lesjonen – prosedyren er dessuten smertefull og kan gi arr.

Alternativ med ivermektin:

Voksne < 85 kg og barn > 1 måned:

• Ivermektin som enkeltdose – 0,2 mg/kg kroppsvekt p.o. (9-12 mg til voksne). Kan gjentas etter 1-2 uker ved terapisvikt.

Voksne > 85 kg:

• Ivermektin som enkeltdose – 0,15 mg/kg kroppsvekt p.o.

Alternativ med albendazol:

På registreringsfritak. Foreligger ikke sikkerhetsdata for barn < 1 år. Bør ikke brukes i første trimester av svangerskapet. Bør gis med et fettrikt måltid.

Voksne:

• Albendazol 15 mg/kg/døgn p.o. fordelt på to daglige doser (ofte 400 mg x 2) i 3-5 døgn.

Barn 1-2 år:

• Albendazol 200 mg/dag p.o. i 3-5 døgn.

Barn > 2 år:

• Albendazol 400 mg/dag p.o. i 3-5 døgn.

Ikke behov for kontroll. Selvbegrensende tilstand.

• Neymayr A. Ancylostomiasis (cutaneous). I: Antiparasitic Treatment Recommendations. A practical guide to clinical parasitology. Second Edition. SwissTPH, Basel (2018), side 15. For dosering ved vekt > 85 kg: side 111.
• Heukelbach J, Feldmeier H. Epidemiological and clinical characteristics of hookworm-related cutaneous larva migrans. Lancet Infect Dis. 2008 May;8(5):302-9.
• KOBLE - Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler. Ivermektin.