Om legemiddelanalyser

Analyse av legemiddelkonsentrasjoner i blod eller plasma/serum kan være aktuelt ved:

• Mistanke om forgiftning eller overdosering
• Terapikontroll (som sammenligningsgrunnlag ved planlagt langvarig behandling)
• Manglende effekt/tap av effekt
• Mistanke om bivirkninger
• Interaksjoner (legemidler, kosttilskudd, røyking)
• Vurdering av medikamentetterlevelse
• Endret organfunksjon (lever-/nyre-/hjertesvikt, GI-kirurgi)
• Kjente/mistenkte farmakogenetiske varianter av betydning
• Spesielle populasjoner: eldre, barn, gravide, avvikende kroppsstørrelse
• Dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område

Ved terapikontroll tas prøven som hovedregel medikamentfastende, vanligvis 12-24 timer etter siste doseinntak, og når konsentrasjonen er i likevekt («steady state»). Likevektskonsentrasjon oppnås ca. 5 halveringstider etter oppstart eller doseendring.

Ved bruk av depotinjeksjoner tas prøven 0-2 dager før neste injeksjon, og når konsentrasjonen er i likevekt (ca 3-4 injeksjoner etter oppstart eller doseendring).

Ikke-medikamentfastende prøvetaking kan være aktuelt for noen legemidler og i enkelte situasjoner, f.eks. ved forgiftninger eller mistanke om manglende medikamentetterlevelse.

Se den enkelte analytt for mer informasjon.

Antiepileptika er en variert gruppe legemidler med utstrakt farmakologisk variasjon i og mellom pasienter.

Serumkonsentrasjonsmålinger er en del av behandlingstilbudet hos pasienter med epilepsi, og det er lang tradisjon for å bruke terapeutisk legemiddelmonitorering rutinemessig basert på en god klinisk indikasjon. Det er standardisert at blodprøvene tas medikamentfastende om morgenen etter oppnådd likevekt (steady-state) ved vedlikeholdsbehandling. Antiepileptika har store farmakokinetiske variasjoner i dose/konsentrasjonsforhold og utallige farmakokinetiske interaksjoner. Serumkonsentrasjonen er derfor et bedre mål på legemiddeleksponering enn dosen.

Utfordringer for pasientgruppen kan være langvarig/livslang behandling, varierende etterlevelse, finne balansen mellom effekt og bivirkninger, mange bruker flere antiepileptika og også andre legemidler, mange har andre lidelser samtidig, og det er spesielle pasientgrupper som trenger ekstra god oppfølging (barn, kvinner i fertil alder, eldre, pasienter med psykisk komorbiditet og utviklingshemming). En tredjedel av pasientene med epilepsi er behandlingsrefraktære og har prøvd mange antiepileptika i ulike kombinasjoner.

Det er også økende bruk av antiepileptika ved andre indikasjoner (smerte, psykiatri og migrene), og disse pasientgruppene trenger også en god oppfølging. Bruk av terapeutisk legemiddelmonitorering kan derfor bidra til å individualisere behandlingen for en optimal balanse mellom effekt og tolerabilitet.

Immundempende legemidler brukes i forbindelse med transplantasjon og autoimmune sykdommer.