Vi anbefaler å måle blodtap istedenfor å bruke visuell estimering som ledd i å erkjenne diagnosen av postpartum blødning.

• Postpartum blødning defineres som > 500 ml i blodtap etter fødsel.
• Alvorlig postpartum blødning defineres som > 1000 ml i blodtap, eller hemodynamisk påvirkning, etter fødsel. 
• Primær eller tidlig postpartum blødning brukes når blødning skjer i de første 24 timer etter fødsel.
• Sekundær eller sen postpartum blødning brukes når blødning skjer fra 24 timer til 12 uker etter fødsel.

Det er kjent at den visuelle estimeringen av blodtap er unøyaktig. Det anbefales å måle det aktuelle blodtapet (veie håndklær/kladder, måle volum av blod tapt via sug på operasjonsstue eller i oppsamlingsduk ved vaginale fødsler), i stedet for å stole på visuell estimering.

Bruk av shock index (hjertefrekvens delt på systolisk blodtrykk) er i økende grad erkjent som et nyttig verktøy for å erkjenne PPB. Verdier > 0,9 er vist å være en sensitiv indikator på hypovolemisk sjokk ifm PPB.

Kliniske tegn og symptomer bør inkluderes i vurderingen ved postpartum blødning. Men det er viktig å huske at gravide kompenserer godt og kan ha store tap, tross tilsynelatende upåvirket fysiologi. Ved tachykardi og hypotensjon må blødning mistenkes hvis ikke andre årsaker er mer sannsynlig (f.eks. sepsis).

Kroppsvekt har betydning for hvor stor andel av sirkulerende volum en gitt mengde blodtap utgjør. Tabellen under viser estimert totalt blodvolum etter kroppsvekt, og volum blod som utgjør 10, 20, 30 og 40 % tap sammen med tegn/symptomer som kan forventes ved manglende tiltak for å stoppe blødning og erstatte tapt volum.

Tidlig erkjennelse av postpartum blødning er en viktig komponent i tverrfaglig håndtering og kan redusere morbiditet og mortalitet.

Årsaker til postpartum blødning deles stort sett inn i 4 sentrale årsaker, der uterusatoni er mest vanlig (60–80 %). Videre er placenta- og hinnerester som inkluderer tilstander som placenta accreta ansvarlig for 10–30 % av årsakene. Rifter, uterusruptur og uterusinversjon er ansvarlig for 10 % av årsakene og mest sjeldent er koagulopati-tilstander (1 %). Husk at flere tilstander kan opptre samtidig.

Akronym

• Tone: uterusatoni.
• Trauma: rifter, hematom, uterusruptur, uterusinversjon.
• Tissue: placenta- og hinnerester (inkl. placenta accreta, percreta, increta).
• Thrombin: koagulopati/Disseminert Intravaskulær Koagulasjon (DIC).

• Tidligere postpartum blødning.
• Lavt sittende placenta, placenta previa, invasiv placenta (accreta/increta/percreta).
• Tidligere keisersnitt eller uteruskirurgi.
• Antepartum blødning.
• Langvarig fødsel, oksytocinstimulering, induksjon, operativ forløsning.
• Flerlingsvangerskap, polyhydramnion, stort barn (overdistendert livmor).
• Maternell overvekt, høy alder, høy paritet.
• Myoma uteri.
• IVF/ICSI.
• Koagulasjonsforstyrrelser pga. alvorlig preeklampsi, HELLP, AFLP, placentaløsning.
• Bruk av antikoagulantia.
• Intrauterin fosterdød, sepsis, embolier med gass/luft/fostervann.
• Blødningssykdommer: ITP, von Willebrands sykdom, Hemofili A og B, Trombasteni.