Prematur ovariesvikt (POI) er definert som hypergonadotrop hypogonadisme hos kvinner < 40 år. Årsaken er i de fleste tilfellene idiopatisk (> 50 %).
Epidemiologi
Tabell 1. Kjente årsaker til prematur ovariesvikt | |
Kromosomfeil og genmutasjoner |
Turners syndrom (45,X) er den vanligste årsaken til POI Fragilt X syndrom (FMR1 premutasjon) Andre X-kromosomfeil Galaktosemi Gonadotropinresistente ovarier Syndromer eller forstyrrelse av kjønnsutvikling (DSD) |
Autoimmune sykdommer (5 %) |
Autoimmun ooforitt, kan forekomme som en del av type 1 eller type 2 polyglandulært autoimmunt syndrom og er særlig assosiert med autoimmun primær binyrebarksvikt. 10-40 % av kvinner med autoimmun prematur ovariesvikt har annen autoimmun sykdom. |
Iatrogen |
Kjemoterapi (spesielt alkylerende midler) Strålebehandling Bekkenkirurgi |
Annet |
Enzymsvikt i binyrebarken, f.eks. 17-alfa-hydroksylasesvikt (CYP17A1) Infeksjoner, f.eks. kusma, cytomegalovirus Miljøgifter |
Oligomenoré/amenoré og redusert fruktbarhet. Symptomer på østrogenmangel som vasomotoriske symptomer, tørr skjede og lavenergibrudd. POI skyldes redusert ovariefunksjon, men initialt i forløpet produserer likevel 50-75 % av kvinnene østrogener intermitterende og kan ha eggløsning. Til tross for POI kan opptil 5 % av kvinnene tidlig i forløpet bli gravide og gjennomføre et normalt svangerskap.
Blodprøver: FSH, LH og østradiol.
Diagnosen kan stilles ved oligomenoré/amenoré i minst 4 måneder sammen med forhøyet FSH (i referanseområde for postmenopausale kvinner) ved 2 prøver tatt med > 4 ukers mellomrom. Østradiol er som regel lav.
For å utrede for underliggende årsak foreslår vi følgende undersøkelser:
Det mangler generelt evidens vedrørende behandling av POI. Ubehandlet er POI relatert til forkortet levealder, i hovedsak pga. økt forekomst av hjertekarsykdom. Tilstanden er forbundet med redusert bentetthet. Østrogensubstitusjon skal tilbys dersom det ikke foreligger klare kontraindikasjoner. Ved urogenitale symptomer vurder tillegg av lokalt østrogen. Hormonsubstitusjonen kontinueres til gjennomsnittsalder for naturlig menopause. Foretrukket østrogenpreparat er transdermalt 17-beta-østradiol. Kvinner med intakt uterus må i tillegg ha hormonspiral eller intermitterende gestagen. Det er ingen konsensus om dose, men mange anbefaler relativt høy dose østradiol, 100 µg plaster eller 2 (-4) mg i tablettform. Dosering individualiseres med utgangspunkt i effekt. Kvinner som ikke har graviditetsønske skal anbefales prevensjon, siden østrogen/gestagen substitusjon ikke gir effektiv prevensjon. Kombinasjons p-pille kan benyttes, men har mindre effekt på skjelett enn substitusjon med østradiol. Valg av behandling tilpasses kvinnens ønsker med sikte på best mulig etterlevelse.
Pasienter med POI og positiv anti-21-hydroksylase antistoff bør vurderes av endokrinolog. Pasienter med idiopatisk POI bør vurderes hos gynekolog initialt, men kan følges i primær helsetjenesten med årlig oppfølging av hormonbehandlingen og vurdering av risikofaktorer for hjertekarsykdom. For oppfølging av kvinner med Turners syndrom, se Turners syndrom
Ved etablert osteoporose bør benmasse kontrolleres etter 3-5 år med DEXA måling.
Kvinner med FMR-1 premutasjon bør henvises genetisk veiledning, blant annet fordi de risikerer å få syke sønner.