ICD (Implantable Cardioverter-Defibrillator) enheter kan deaktiveres ved å legge en magnet over ICD generatoren eller ved omprogrammering. En magnet vil ta bort deteksjon av takyarytmier og enheten vil ikke gi støt. Pacemakerfunksjonen påvirkes ikke av magneten. Når magneten fjernes vil enheten fungere som normal igjen. For noen modeller er det en tidsbegrensing i hvor lenge magneten vil hemme ICD funksjonen. En eventuell omprogrammering må gjøres med programmerer av samme merke som pasientens ICD.
Så lenge ICD enheten er deaktivert må pasienten observeres med telemetri!
Dersom en ambulant pasient rapporterer om at han har fått ett støt fra sin ICD, men er i fin form, kan pasientens ICD leses av på poliklinikken neste dag, alternativt kan det gjøres overføring fra hans hjemmemonitor som så kan sees på neste dag. Dersom det har vært flere støt eller pasienten føler seg dårlig, bør pasienten innlegges.
En inneliggende pasient som har fått ICD-støt må få avlest sin ICD så snart det er kompetent lege tilgjengelig. Dersom det er uberettiget støt pga teknisk feil på ledning eller generator må ICD deaktiveres. Dersom det er gitt støt pga en tolerabel arytmi, f. eks feiltolkning av rask overledet atrieflimmer, bør også pasientens ICD midlertidig deaktiveres eller omprogrammeres for å hindre nye støt. En må så sørge for rask kontroll av rytme og ventrikkelfrekvens. Dersom det er korrekt støt pga alvorlig ventrikulær arytmi må en tilstrebe rask arytmikontroll med medikamenter. (se avsnittet om takyarytmier)
Elektrisk storm med residiverende ventrikulær takykardi eller ventrikkelflimmer vil for en pasient med ICD medføre hyppige adekvate støt. ICD enheten bør deaktiveres med magnet over generator eller omprogrammering, avhengig av vaktlegens kompetanse. Pasienten må overvåkes ved overvåkingsenhet og en må ha ekstern defibrillator tilgjengelig for å raskt kunne gi eksternt støt. Ved tolerabel ventrikkeltakykardi hos pasienter med ICD eller pacemaker kan en ofte behandle dette med manuell overdrive-pacing og dermed unngå elektrokonvertering i narkose.
Betablokker behandling: Initialt 5 mg metoprolol i.v. med evt. påfølgende infusjon (1-5 mg/time), obs blodtrykk.
Amiodarone i.v. (sentral vene): 150 mg over 10 minutter og deretter vedlikeholds infusjon. 1200 mg / døgn, inkludert bolus. Infusjonshastigheten kan reduseres hvis det tilkommer blodtrykksfall. Full effekt av amiodarone har en først etter mange dagers infusjon og ca 10 gram total dose.
En må korrigere evt elektrolyttforstyrrelser. Lav terskel for å gi magnesium. En kan da gi 30 mg Magnesium iv med påfølgende 24-t urinsamling for avklaring av evt magnesium-mangel.
Ved lang QT-tid i EKG, eller «torsade de pointes» (TdP) takykardier må en seponere medikamenter som forlenger QT-tiden. En må da også unngå bruk av amiodarone.
Ved fortsatt manglende arytmikontroll etter disse tiltak kan det bli aktuelt med ablasjonsbehandling.