Immunglobulin G, A, M (Medisinsk immunologi))

• Utredning av immunsvikt
• Differensialdiagnostisk ved utredning av inflammatoriske sykdommer
• Utredning og oppfølging (som supplement til elektroforese) av monoklonale gammopatier (myelomatose, Mb. Waldenstrøm, monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS))
• Mistanke om intrauterin eller neonatal infeksjon hos nyfødte
• IgG nivåer før og under substitusjonsterapi med immunglobuliner

Lave verdier kan sees ved ulike former for antistoffmangel (antistoffmangel kan være genetisk, legemiddelutløst, infeksjonsmediert, sekundært til malignitet eller ved sykdommer assosiert med stort proteintap (f.eks. alvorlige brannskader, nefrotisk syndrom, tap via tarmen), eller pga. alvorlig underernæring).

En økt verdi kan være polyklonal eller monoklonal. Ved monoklonal økning er det en plasmacelleklon som lager antistoff med samme spesifisitet. Ved polyklonal økning produseres antistoffer med ulik spesifisitet av mange forskjellige plasmaceller. Polyklonalt økte immunglobuliner kan sees ved kronisk aktivering av immunsystemet (f.eks. ved autoimmune sykdommer eller kroniske infeksjoner).

Nefelometrisk analyse av antistoffnivåer kan ikke avsløre om en økning i antistoffnivå er monoklonal eller polyklonal. Lave verdier kan også noen ganger skyldes monoklonal komponent. Ved mistanke om myelomatose eller MGUS bør det rekvireres elektroforese av serum og/ eller urin (og ev. serum frie lette kjeder) for å undersøke om pasienten har en monoklonal komponent.