Magnesium, U

Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol.

Utredning av magnesiummangel.

Pasientforberedelse og prøvetaking

Informer om korrekt innsamling av døgnurin..

Døgnurinsamling: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 5 mL som sendes laboratoriet for analyse. NB! Oppgi døgndiurese.

Prøvemateriale og holdbarhet.

5 mL urin (morgen-, spot- eller døgnurin).

Både døgnurin og spoturin skal samles på beholder uten tilsetning.

Holdbar 8 timer i romtemperatur, og 4 dager i kjøleskap.

Døgnurin: 2,5–7,5 mmol/døgn (1). Kostavhengig.

Tilfeldig latt urin (spoturin): Referanseområde ikke etablert, svært kostavhengig

Metode

Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket.

Se Analytisk og biologisk variasjon.