Retningslinjer for vurdering av akutte og postoperative smerter

Sist oppdatert: 28.02.2024
Utgiver: Martina Hansens Hospital
Versjon: 1.0
Forfattere: Marianne Grasdalen Gultvedt, Annlaug S. Vellene
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Hensikt og omfang 

  • Kvalitetsikre akutt og postoperativ smertebehandling ved MHH.
  • Beskrive bruken av NRS (Numerisk Range Scale) og VAS–skala (Visuell/Verbal Analog Skala) som måleverktøy i smertebehandlingen.

Ansvar / målgruppe 

Anestesilege

Vurdere og ordinere pasientens behov for smertestillende medikamenter på hovedkurve.(F1)

Pasientansvarlig kirurg

Vurdere og ordinere smertestillende medikamenter videre i sengepost på hovedkurve (F1)

” sykepleier

Vurdere kontinuerlig pasientens smertetilstand ved bruk av VAS/NRS-skala og igangsette behandling ved behov. Effekt av behandlingen dokumenteres på

F1/Fx-observasjonsskjema og i DIPS

” hjelpepleier

Vurdere pasientens smertetilstand ved hjelp av NRS/VAS-skala og rapporterer til sykepleier.

Handlinger 

  • VAS/NRS-skala: Pasienten angir sin smerte på en gradert linje fra 0 til 10, der 0 = ”ingen” smerte og 10 = ”verst tenkelige” smerte. Skalaen kan være enten visuell eller verbal

  • Målet er at pasienten skal være mest mulig smertefri og avslappet gjennom det postoperative forløp og være i stand til å bevege seg og puste godt uten moderate eller sterke smerter.
  • Best inntrykk av pasientens smerteopplevelse får vi ved å standardisere pasientens uttalelser etter gitte retningslinjer ved bruk av visuell/verbal skala.
  • Preoperativt skal pasienten få kjennskap til hensikten med bruk av NRS/VAS – skalaen. Smerter er en subjektiv opplevelse og pasientens uttalelser er vårt utgangspunkt.
  • Pasienten angir NRS/VAS før og etter administrering av behovssmertestillende for å sikre at behandlingen er tilfredsstillende. NRS/VAS dokumenteres.
  • NRS/VAS >3 karakteriseres som gjennombruddsmerter og behandles.
  • Når pasienten kommer tilbake til sengepost bør sykepleier/hjelpepleier gjøre en evaluering for å danne grunnlag for videre behandling. Pasientens smertetilstand vurderes hver 3.– 4. time eller når pasienten uttrykker å ha smerter.
  • Pasienten vekkes ikke når han sover, men observer respirasjonen. Smerteopplevelsen evalueres i våken tilstand.

Kontroll 

  • God smertebehandling er oppnådd når pasienten føler seg vel, beveger seg og hoster uten sterke smerter (NRS/VAS≤3) kombinert med tilfredsstillende respirasjon.
  • Subjektive uttalelser understøttes med objektive observasjoner. Dersom pasienten har kommunikasjonsproblemer vil dette være spesielt viktig.

 

Objektive observasjoner ved utilfredstillende smertelindring:

 

Fysiologiske uttrykk

Svette, kaldsvette, vasokonstriksjon, økt BT og puls, dilaterte pupiller, forandring i pustefrekvens, muskelstramninger eller spasmer, nedsatt tarmmotilitet® kvalme, oppkast, utspilt abdomen.

Non-verbale uttrykk

Ansiktsgrimaser, beskyttelse av smerteområdet, masserer det affiserte området, avverge, klamrer seg, rastløshet, motorisk uro, inaktivitet, utålmodighet, irritasjon, engstelse, søvnvansker, sinne, gråt. (OBS! Sinne, gråt, rastløshet, motorisk uro, inaktivitet, utålmodighet, irritasjon og engstelse kan også være symptomer på hypoksi) Hypoksi må utelukkes før videre analgetika gis.

Referanser